Ventetiden er snart over, snaue 3 uker igjen før min lille Kelpie-frøken kommer hjem til meg. I går var Sandra og jeg på valpebesøk hos Jeanette, og vi fikk kose-most på alle valpene. De er altså så utrolige hele gjengen, og jeg gleder meg sånn til jeg skal dra å hente henne. Tiden går veldig sakte nå!
Dany var en av de som også ble liggende på ryggen på fanget og kose, og jeg fikk tafset på bollemagen Hun er livlig og aktiv, og utrolig nydelig!
Men nå er det bare kosetid igjen, det var tiden før parring og fram til for noen uker siden, som var nervepirrende. Først måtte man krysse det man kunne for vellyket parring og at magen vokste, så måtte man vente langt om lenge og lenger enn det på fødselen. Og så, fikk man vite at JA! det blir kelpisfrøken på meg! Hurra!
Deretter fulgte spenndende utvikling fra uke til uke, der man ser kullet vokse og gro. Og bare da rekker man å bli skikkelig dårlig faktisk. Jeg har gledet meg til besøk lenge, og når jeg først var der ville jeg nesten ikke dra igjen :p
Dette er frøkna mi. Bildet er tatt av oppdretter Jeanette, fra hennes bildesamling.
DeepEyes Dream of Spring Dany, fra A Song Of Ice and Fire kullet:
Dette er en fin-fin dag, og det er påsken og alt. Så midt i alt valpestyr, så ønsker jeg alle en riktig god påske!
Denne helgen var temaet stimuluskontroll, og vi satte kommandoer på en del frivillige adferder vi har jobbet med.
Samtidig fikk Marvin vist seg fra den ikke så glamorøse side. På søndagen ble plutselig alt helt teit. Det ser ut som det går opp for ham hva vi egentlig holder på med og resignerer helt. Motivasjonen faller og han går over i et modus der han bare eksisterer. Det er denne biten jeg jobber mye med for å kunne “knekke” koden. Det som er en pådriver til vanlig, yndlingsleka, godbiter osv, blir plutselig ikke verdt noen ting. Dette er en utfordring jeg har hatt hele tiden, men heldigvis har det stabilisert seg mer etter at han ble voksen. Han har også mer arbeidslyst og konsentrasjon enn før, selv om jeg vet det bor mer i hunden. Kunsten er å få det fem : p
Ellers har vi kommet litt lenger med apporteringen, han kan innimellom sitte med en gjenstand i munn, men aller helst må han stå.
Jeg sliter litt med å få han til å skjønne poenget med å holde gjenstander, avlevere osv. Men samtidig har jeg funnet små ting jeg kan jobbe med for å forbedre nettopp apporteringer. For det første har jeg lekt opp hunden min, da godbiter var det eneste som fungerte før. Jeg fikk opp interessen for ball, myk pelsleke og flere og flere gjenstander nå nylig. Jeg har en kasse med leker til trening som står i gangen og hvis jeg har glemt å dekke over den så går han og sikler på tingene. Av og til sniker han til seg den første gjenstanden han ser, men helst beverleka/myk pelsleke, og løper ut i stua for å leke med seg selv. Det er i utgangspunktet ikke lov men i vårt tilfelle lar jeg ham gjøre det nå fordi jeg vil at lekene skal være mer festlige enn de har vært tidligere slik at jeg alltid kan bruke de i trening. Derfor engasjerer jeg meg i leken også, men bare en liten stund. Nok til at det hele ble en kort liten ertelek for å gjøre det enda mer stas neste gang jeg tar de fram. Det jeg får ut av dette, er at gjenstander jeg ikke har kunnet belønne med før har blitt mer populært når vi skal trene for da husker han at han har hatt det artig med den før.
Vi har nå fått utdelt skriftlig eksamen, og vi jobber med repartoaret vårt bestående av grunnferdighetene og triks til praktisk øvelse på neste og siste samling. Enkelte ting sitter litt lenger inne, og det føler jeg har noe med at vi trente litt annerledes før klikkertrening. Fortsatt positiv trening, men ikke på klikkermåten. Dermed er noen ting lært inn på en annen måte fra før i tillegg til at han må tenke mer selv nå enn han gjorde før. Dette fører til litt frustrasjonslyder, men han er ivrig og han vil veldig gjerne forstå hva jeg vil ha fra ham.
Det er heller ikke lett å ha et program man skal følge samtidig som at man skal utvikle seg og vise framgang innen frister, når man ikke kan trene så ofte som man kunne ønske seg. Marvin fungerer best hvis han sultes på den typen stimuli en periode før man tar det fram igjen. Det ser ut til at det er det som skal til for å holde interessen oppe. Så da betyr det at jeg må planlegge treningene utrolig godt, være veldig effektiv og vite hva vi må jobbe mest med i den perioden. Og det er viktig at jeg på forhånd har fått litt flere tips om hvordan jeg skal løse de spesifikke utfordringene. Jeg har fått noen bra tips til ruta blant annet, som jeg har stor tro på kommer til å fungere.
Marvin tar ting fort, og da står det hele på to ting:
1) Har jeg en plan videre om han tar meg igjen med en gang? Ellers mister han interessen fordi det blir kjedelig.
2) Klarer jeg å gjøre øvelsen interessant nok fra start? Ellers mister han interessen og vil skippe rett til belønningen. Da er det ikke så om og gjøre for å få godiset eller leken.
Så utfordringen er å legge lista såppass høy at han får utfordringer så han lykkes med dem, øke vanskelighetsgraden så raskt at han ikke kjeder seg men sakte nok til at han ikke gir opp fordi det blir for vanskelig. For han gir opp og kommer rett i lydhørt stress, og da må vi bare bryte opp og jeg har fått en hund som er ett hakk mindre interessert. Her er det faktisk en hårfin balanse som jeg må lære meg å bli bedre på.
Det er både krevende og artig å jobbe med en hund som Marvin, men noen ganger skulle jeg ønske meg et litt større arbeidshjern med litt lenger utholdenhet
Jeg lærer utrolig mye da, og det er det som gjør at jeg vokser.
Takk til Aase Ramsrud som legger til rette for et inspirerende, lærerrikt og veldig hyggelig kurs!
Dette blir et spennende år på mange måter. Først og fremst innvies året med utstilling, klikkertrenerkurs og kurs i konkurransepsykologi i februar. Fram til da gjelder det å henge i stroppen så vi får litt raskere framgang. Planen er også å trene mer spor i år, vi er helt ute av shape og det skal bli gøy å starte igjen. Derfor skal vi selvsagt på NBF sporkus i år
I tillegg til dette har jeg et mål om nytt opprykk, så da er det bare å jobbe på. Og i tillegg til det har jeg lumske planer på lager som jeg håper blir noe av. Da vil det i såfall bli enda mer fart på sakene dette året
Nå er det på tide med en liten oppdatering siden sist. Vi var på NKK Lillestrøm i november,
og det ble litt av en oppvisning. Marvin gikk helt av skaftet og duret rundt som en buldozer. Jeg hadde ikke helt stålkontroll på denne villstyringen som kom fram i ham da, så det var bare å gjøre det beste ut av det. Allerede da visste jeg at det ikke ble noen BIR eller BIM på oss, for uansett ville ikke dommern ha sjanse til å se bevegelsene hans sånn som han gallopperte og slepte meg etter seg mens han senket kroppen mot gulvet som om han dro en bil etter seg. Det kan ikke ha sett pent ut!
Men dommern ville ha mer masse og sterkere benbygging, og der er Linux i sitt ess. Han trakk det lengste strådet og ble Norsk vinner 2011!
Vi har også vært på konkurransekurs med Maren helgen før jul, og det var en kjempefin kurshelg. Ekstra koselig var det at både Ia, Monica og Tine Therese også var der.
Treningsmessig så gjorde vi flere framskritt. Marvin satt i flere minutter i felles sitt uten synlig fører og det er første gangen han har vært i en felles sitt. Han satt som en statuen han, selv med Maren med hun prøvde å forstyrre. Jeg ble spesielt glad for at jeg har klekket apportkoden, for nå holder han faktisk på gjenstander og kan løpe ut for å hente de til meg. Det har jeg strevd litt med, da det kan virke som at han ikke har skjønt vitsen med å bære ting i munnen. Det aller artigste denne helgen var at vi la ut en haug med pinner, inkludert en som jeg hadde gukket på, og Marvin luktet seg fram til riktig pinne samt leverer den til mamsen! Det er første gangen, men det kan også ha en sammenheng med at han på kurset begynte å holde lenger og lenger på gjenstander enn tidligere. Så nå er det bare å sende alle brukte pinner til meg om dere ikke trenger selv :p
I julen har det blitt late dager, men vi har selvfølgelig vært ute og kost oss på tur! Jeg ønsket meg like fint vær i dag som det var i går, og jammen ble værgudene fornærmet gitt.. Så det har ikke blitt noen skogstur med sekk og matpakke i dag.
Marvinius og jeg ønsker alle en fortsatt fin jul og et riktig godt nytt år!
Da er enda en helg over, og jeg sitter i sofaen med fullt hode og en fornøyd pels som ligger rett ut.
Denne helgen har vi konsentrert oss om grunnferdighetene, kriterier, 80% regelen, pålitelighet og loggføring.
Kort referat følger:
LØRDAG
Jeg valgte å trene på bakpartskontroll langs vegg med vinkel der Marvi har blitt mye bedre. Han går bakover uten å sette seg og klarer vinkel. Litt tidlig å fjerne vegg/kant helt ennå.
Kjørte spontan gallopp mot fører fra sitt og stå. Helt greit, men får best fart jo lenger unna jeg er.
Deretter kjørte jeg på med apport siden vi ikke har den helt der vi bør ennå. Han griper og holder lenger og viser mer interesse. Tok en del repetisjoner med apportgjenstander.
Tok også fvf med vendinger og pelsen hadde god fokus, datt litt ut enkelte steder men mye bedre enn sist.
Vi laget logg med kriterieplan. Jeg har loggført mye av treningene fra før, men merker at denne måten å føre på gir meg enda bedre oversikt over hvor vi er og hvordan øvelsene faktisk går. Det er lettere å se hva man bør jobbe mer med og hva som ikke fungerer like godt. (Så vel som andre veien, hva som faktisk fungerer).
SØNDAG
Vi fortsatte å lage oss kriterieplan for apportering av pølse! Jeg tenker at det kan være greit å lære oss den øvelsen, men her har vi en del å ta tak i.
I dag jobbet vi med strategisk plassering av belønning, der for eks. Marvin ligger langt foran i fvf og kan belønnes type rett bak meg. Avstandsbelønning under feks. stå under masj, innkalling med stå osv.
Flyt stod også på programmet, og vi jobber selvsagt mot å få flyt i alt.
Doggie -zen kvalitetssikring fulgte så, og alt det vi har vært igjennom skal nå trenes på de neste to månedene før neste samling.
Jeg er fylt med tips og inntrykk, og det var som sist, en lærrerik helg med veldig hyggelige kursdeltakere og intstruktør. Jeg fikk noen aha opplevelser, masse tips og tilbakemeldinger og jeg fikk jammen gitt en del selv også.
Veldig kort oppsummering denne gangen, men vi kommer sterkere tilbake når vi er mer opplagte
Vi startet kl 1, og jammen fikk vi ikke opprykk!
Jeg visste at vi kunne, men jeg var usikker på om vi ville få det til sammen i dag siden det ofte kan være litt opp og ned med kooikern.
Men Marvin var i siget og vi klarte oss bra
Visning av tenner: 10
Fellesdekk 2 min : 8,5 (jeg måtte desverre dobbeltkommandere han opp i utgangsstilling)
Lineføring : 7,5 (Som ventet. Vi må jobbe mer med kontakten hele veien, og han faller desverre lett ut)
Dekk fra holdt : 8 (Savner litt mer driv og mer rask dekk)
Innkalling fra sitt: 9,5 (Kunne hatt bittelitt mer fart)
Stå under masj : 8,5 (Her har han begynt å tulle i det siste, og denne dagen stoppet han tregt. Samt at jeg visstok påvirket litt. Ubevvist.)
Hopp over hinder: 10 (Perf! Hopp er gøy!)
Avstandskomm. : 9,5 (Kunne vært bittelitt mer rask i avtrekkern)
Helhet (dømt av to dommere) : 9
Dette resulterte i en poengsum på 176, og nr 6 i klassen av 34 stk.
Årets mål er oppnådd og jeg er så stolt av pelsen min som leverte. Jeg fikk tilbakemelding på at vi jobbet bra sammen og at vi var en fin ekvipajse, som jeg synes var veldig hyggelig å høre.
Nå skal vi jobbe på videre og jeg har satt nye mål for året som kommer. Her er det bare å gi gass!
Jeg hadde glemt skrivesaker hjemme, men Anette hadde sånn fin og fancy sak jeg ikke husker navnet på. En HTC-datamaskin-sak. Så vi dikterte sammen, men det er hun som har skrevet dagens notater som jeg har omformulert fra min side. Egentlig var planen i dag å dra ned til byen for å trene litt med Sandra etter Leto, men vi skal ta det senere.
TRENING LØRDAG 22.10.11
Fellesdekk: Marvin reiste seg, så jeg la han ned igjen. Marvin pep, lavt og så vidt man kunne høre det, men jeg valgte å bryte og sette han i bilen. Issi lå fint, snuste litt men lå deretter i flatdekk. Anette dobbeltkommanderte når jeg gikk bak og pratet samtidig med en sivil person passerende. Issi lå pent. Litt kjapp oppsitt. ellers supert.
FVF Issi: Anette tok henne rett ut av buret. Bra intensitet. Superfin på plass. Veldig fin fremover i marsjen, fin sakte marsj, over i vanlig masj igjen og falt litt ut mot siden, datt litt ut, kommanderte tilbake og fin sving videre. Helt om og holdt var bedre men henger litt etter. Alt i alt bedre enn sist, men har har de litt å ta tak i.
Klikkertrene Marvin: Marvin har ikke lyst til å trene idag. Så endret treningsplanen, tok han ut og lot han tilby dekk,sitt,stå med klikk og godbit for å få opp interressen. For dette synes han er gøy. Det funket, tok han mot fellesdekk linja vi brukte øvelsen før. Han fikk klikk for sitt og dekk 2 ganger før jeg gikk ifra, han lå mer intenst, så klikket jeg og i dekk og gikk tilbake for å forsterke at han lå, fikk godbit i det jeg gikk tilbake reiste han seg. Jeg brøt da med en gang og la han rett i bilen. Greit å ikke la han bryte, og noen ganger er han får kjei til at det lønner seg å fortsette ut øvelsen for en hver pris.
Stykker opp FVF Issi: Anette må jobbe med at hun faller ut i vendinger. Issi flytter seg veldig etter hennes bevegelser, er veldig var for endringer. og Anette bør ikke hjelpe henne til å rette seg opp. Når Anette gjør ulike bevegelser for å “hjelpe” Issi inn i fin utgangsstilling, kommer de aldri videre. Det virker som at Issi nå tror det er en del av greia at Anette skal geleide henne hver gang. Hun bør heller ta nye skritt om Issi setter seg skjevt eller bak/foran, og belønne når hun setter seg med en gang riktig. Deretter jobbe med at hun alltid skal sitte korrekt uansett hvordan kropspositur Anette har når hun går/står.
Klikkertrene Marvin: Kjørte en baklengs sitt og så stå for å gjøre noe han har lyst til i dag som han er litt seig. Vi tok baklengs stå, stå under baklengs marsj, han kan det og synes er gøy å gjette hva jeg ønsker at han skal gjøre. Jeg har funnet ut at det er en måte å få opp interessen hans når han i utgangspunktet har en dårlig treningsdag. Gikk så over til sitt under baklengs marsj, og ikke overraskende tilbyr han stå, men han tilbyr etterhvet sitt jevnere. Til slutt satt han på hver og fikk SUPER JAKPOT med godbit og ball.
Pirke på plasser på Issi: Hun responderte veldig fort på pirken og sitter veldig fint når man bare krever at hun skal sitte ordentlig. Sitter hun feil flyttet Anette seg bare et steg og belønner kun for de gangene hun setter seg bra første gang. Det var jevnt over bra og Issi tok innkalling på slutten og fulgte etter 2 ganger, siste gangen satt hun og jevn ok fart. Hun satte seg litt langt fra men ihvertfall rett.
Fremadsending til musematte med Marvin: Han er litt heit på det å tilby, så jeg prøvde det litt først. Så oppdaga musematta og prøvde den, klikk godbit. Siden han er en snusmumrik har jeg unngått å kaste godis på bakken, men det er en belønning som i utgangspunktet fungererer veldig bra men ute er det for mye lukter som fortyrrer han.
Forsøk 2: Han virker ikke 100% idag, det synes på farta. Er ok, men ikke det helt store. Tok noen innkallinger og et par musetramp.
Issi: Anette kjørte innkalling der Issi tyvstartet 1 gang, andre gangen satte hun seg ikke rett.På tilbakeveien ble det mye bedre og satte seg penere. Så tok Anette en FVF, hvor hun går mongo i sakte marsj. Anette altsp Issi har samme tempo i vanlig og sakte masj fordi Anette går som en langeint soldat. Lange sakte skritt som er like lange som vanlig marsj. Helt om var ikke så pen. Jeg viste Anette med Issi hvordan hun går sakte masj. Deretter trente Anette sakte marsj helt om og det ble mye bedre fort. Til slutt trente vi sakte marsj uten hund. Jeg instruerte Anette som gikk som en “masjerende elefant” (Anettes ord! ). Da hun ble klar over det gikk hun normalt hun også
Hun er livlig og aktiv, og utrolig nydelig!
Issi har samme tempo i vanlig og sakte masj fordi Anette går som en langeint soldat. Lange sakte skritt som er like lange som vanlig marsj. Helt om var ikke så pen. Jeg viste Anette med Issi hvordan hun går sakte masj. Deretter trente Anette sakte marsj helt om og det ble mye bedre fort. Til slutt trente vi sakte marsj uten hund. Jeg instruerte Anette som gikk som en “masjerende elefant” (Anettes ord! 
