LP2 NKK Hamar

Tre timer søvn gjør ikke akkurat susen. Jeg hadde mulighet til å trene i Drammen Hundepark i går kveld, og da heiv jeg meg på selv om vi skulle starte kl 2 i dag. Vanligvis trener jeg ikke dagen før, men vi var ikke klare uansett og vi måtte hasteterpe på noen ting. For en stund siden innså jeg at vi ikke kom til å være klare til Hamar og vurderte å trekke oss. Men så gikk jeg litt i meg selv og ombestemte meg. Nei vi er ikke klare, men ja vi trenger masse erfaring. Hvis vi bare skal starte hver gang jeg tror vi er sikre på opprykket med god margin og gode resultater, så vil vi aldri bli rutinerte og få nyttige erfaringer. Dette var vår første NKK konkurranse, og det er jo i litt større format enn når den lokale klubben arrangerer. Han er forsåvidt vant til å bli stilt over alt, men jeg må faktisk huske på at jeg har stilt minimalt i år og ikke startet lp en eneste gang. Da kan jeg ikke kreve at hunden skal klare å ha full fokus i Vikingskipet heller.

Fellesdekken burde vi fått en 10 på, for det kan han og der har han vært stabil. På NBF Sølen lå han for eks. 5 min med sjult fører. Jeg pleier å trene på opptil 5 min på trening. I går lå han også i fellesdekk, og det samme skjedde da. Han snuser og har tregt neddekk. Det er sånn det er med Marvinius, at når han først “kommer i det hjørnet” (jeg har ingen annen god beskrivelse på det), så blir han gjerne der noen dager/en tid. Og utfordringen min er å klare å få han ut av det og få superlyst til å gjøre akkurat det vi skal. Ihvertfall mye mer enn sånn han var i dag, for det vet jeg at han kan. Men det er vanskelig, for plutselig er det ingen ting som er en god nok forsterker. Hva gjør man da?

Fvf var grusom. Han var treg og jeg var stiv, han hang bak, kikket på bublikum og merket ikke når jeg tok holdter. Ikke mer å si om den saken.

På dekk og stå under marsj var han treg, og på innkalling fra stitt med stå hadde han en superbra stå men loffet inn til meg! Den kunne vi fått en kjempebra karakter på.

Så var det ruta, den nullet vi på på Sonenmesterskapet. Men det var jeg klar over, for den sitter ikke. Jeg nitrene den i går (mot mine egne prinsipper om ikke å trene dagen før), fordi jeg følte vi kunne håve inn en 5′er i det minste. Øvelsen var ikke bra, slett ikke, men vi fikk 7  Så der overrasket han meg positivt. Jeg er veldig fornøyd med at han faktisk løp ut, for han har en tendens til å løpe litt og snu seg for å se om ikke vi skal stå snart. Eller løpe rett fram for så å stoppe for å snuse.

Apporten var det værre med. Her hadde vi fått karakter, hadde det ikke vært for at Marvin måtte bæsje. Jepp, det gjorde han. Enda han gjorde det da vi kom, og jeg luftet han da det var tre ekvipasjer før oss sånn at jeg skulle være sikker. Men da hadde han ikke tid til det, for det duftet så gresslig deilig på plenen…  Surt, for hadde han ikke gjort det, hadde vi hatt gullmerket nå og vi hadde klart det litt bedre enn antatt.

Hinder. Hinder er en 10′er. Og hvorfor er den det? Marvin elsker å hoppe hinder, og fikk 10 på Sonenmesterskapet i fjor, fikk 10 på opprykket, på kurset til Maren utførte han den til en 10′er, og det har faktisk aldri vært en øvelse vi har hatt problemer med. DEN trodde jeg vi skulle få til. Men igjen, sirup i baken og det duftet så godt bak plankene at han kunne ikke dy seg. Så satt han på dobbeltkommando, for han hørte ikke at jeg snakket til han første gangen. Han manglet fart gjennom hele øvelsen.

Kontroll over hunden på avstand. Vel, hva kan jeg si. Når vi trener, har vi etterhvert kommet til klask neddekk og rask oppsitt. Han synes øvelsen er artig, og han er jevnt over ganske godt motivert til denne øvelsen. Men når vi skal prestere, så blir han liggende. På tredje kommando satte han seg første gangen, andre gangen med èn gang men tregt. Dette er også en øvelse vi burde ha gjort det bedre på .

Alt i alt så var det en rød, seig tråd gjennom hele programmet synes jeg. Jeg savnet mer driv på øvelsene jeg følte var mer “sikre”, men samtidig kjenner jeg hunden min veldig godt. Jeg vet at jeg kan prøve så mye jeg vil når han er daff og uinteressert, det er nesten umulig å få på motoren igjen. Jeg sier nesten, for jeg må bli bedre til dette her. Jeg skal klare å få han litt mer jevn, det må da gå an. Det er på en måte frustrerende, men på en annen måte så vet jeg at jeg lærer veldig mye av nettopp en hund som han. Sånn sett får jeg se på det som at jeg kanskje blir litt bedre på problemløsing og kreativitet på sikt.

Helhelt ble 5 ene og alene på grunn av fadesen.

Dommer: Erik Brenden

Jeg sitter igjen med følelsen av å ha gjennomført en NKK konkurranse for første gang, jeg kan kjenne det på kroppen og jeg er enda mer klar for flere konkurranser frammover. Dette var en nyttig erfaring akkurat som jeg hadde tenkt, og jeg har enda en plan på hvordan vi kan bli relativt gode og stødige på konkurransedagen.

Neste stevne står for døren og vi skal trene masse. Jeg er i gang med å lage meg ulike treningsplaner for å nå målene innen fristen.  Jeg vil ikke ha en gjentagelse fra i dag. Så , her skal det jobbes.
Jeg gleder meg!

Jeg tror det har løsnet, i hodet mitt!

Nå har jeg nettopp kommet inn fra en effektiv trening med pelsene. Marvin kjørte jeg ganske hardt i dag, jeg føler at jeg kan kreve mer av han nå fordi han har mer driv og motivasjon enn tidligere. Jeg synes han har litt dårlig konsentrasjon, han går lett ut i stress eller detter ut. Men samtidig så merker jeg at først nå er han moden for å bli satt litt høyere krav til, og det gjorde jeg i dag,

Ruta og apport var planen i dag, og jeg synes vi er på vei til å bevege oss i mer riktig retning. Ikke minst fikk jeg en aha opplevelse ! Siden Marvin var supermotivert med høyt driv, dristet jeg meg til å kreve at han sluttet med bjeffing, graving og snakking på apporten. Og han datt ikke sammen av den grunn, noe han ville gjort for kort tid siden. Marvin er en særdeles ujevn hund å trene, og jeg blir ikke helt klok på han.
Men ihvertfall, han løper ut og stopper og snuser. Han unngår bevvist apporten, og begynner så å bjeffe eller å prøve å komme litt mot meg igjen. Jeg bryter av og får han til meg igjen. Samme skjer uansett hvilken måte jeg prøver å jobbe med apporten. MEN, innimellom klinker han til og han får en superduper lykkelig mams som går ut av sitt gode sinn. Neste gang går han tilbake til gamle synder.

Jeg har imidlertid funnet ut at tennisballene har blitt for sterke for han. Jepp, hunden som ikke ville leke før har faktisk fått et så sterkt forhold til lek med ball at han bare vil sippe jobben og gå rett på belønningen. Så jeg testet å ha han i utgangsstilling mens jeg presenterte apporten mens jeg selv var rolig og snakket rolig til han for å få ned stresset. Han holder og går unna. Jeg terpet mange ganger på at han skal sitte der til jeg tar apporten ved at han får en godbit for hver bitteliten riktig ting han gjør. Etter et visst antall ganger får han tennisballen. DET ser ut til å funke mye bedre. Jeg må prøve ut belønningene litt mer, og huske at jeg må forholde meg helt rolig når vi skal jobbe med apporten. Helt motsatt av hva jeg måtte gjøre for å få han interessert. Her er det tungen rett i munnen!

Så var det ruta. Han smalt inn i utgangsstilling full av forventing. Jeg valgte å starte med påvirkning, og la derfor tennisball bak ruta og kommanderte. Han løp ut som ei kule. Neste gang løp jeg ut og viste punktet inni ruta, men helt bak, før jeg løp tilbake og kommanderte. Og hva gjør pelsen? Han løper ut som ei kule, og hoppstå på kommando!! Hurra, full jubel selv om jeg vet det bare var flaks :p
Vi jobbet med disse tingene og kunne repetere mange ganger uten at han mistet piffen. Men kunsten er å dra det akkurat så langt at vi får litt framgang, men ikke så langt at han blir sliten og lei.

Konkludert synes jeg treningen i dag var en lettelse for min del, fordi jeg tror jeg nå vet hvordan jeg skal bygge disse to øvelsene mer stabile. Tror..

Dany er høy som vanlig, så vi trener fra vi går ut av bilen. Utgangsstililng og perfeksjonere den, hun setter seg en tanke for langt fram. Så vi holder oss til forflyttinger til høyre på stedet, innsitt og ett-to skritt frem. Kong for perfekt utført, ros om hun tenker riktig men ikke var helt bra. Hun lærer fort, nesten for fort. Trente enkeltdekk 1 min med belønning. Reiste seg to ganger, og snuste litt. Når hun begynner å skjønne at hun faktisk bare skal ligge der og slappe av uten å snuse, så tror jeg hun kan bli ganske flink faktisk. To skritt bak og inntil, samt sitt er hun også blitt flink til.
Til slutt valgte jeg å fokusere enda mer på sitt og bli med omvendt lokking og forstyrrelser. Innimellom gikk jeg såppass langt fra at jeg kunne ta en innkalling med innsitt. Hun er så flink atte!

Meg: ikke gå for fort fram. Tror det er det jeg bør fokusere på nå. Ikke slurve, ta oss heller god tid så vi får ting riktig fra start.

Tur og trening, en perfekt søndag

Når man våkner til et så fint høstvær, så må man bare komme seg ut for å nyte det. Vi gikk en kjempefin tur der vi først gikk rundt et digert jorde slik at pelsene kunne løpe og herje i alle retninger mens jeg kunne gå i sola og kose meg. Gjorde tapre forsøk på både bilde og filming, men jeg så ikke noen ting på mobilen. Etter runden gikk vi inn i skogen og fikk oss en god tur. To pelser måtte slenges rett i dusjen for ben- og magespyling da vi kom hjem :p

Litt senere på dagen tok jeg to lange treningsøkter på hver av dem. Jeg vet at Dany klikker helt når jeg skal trene Marvin, så jeg burde ha henne i bilen hver gang. I dag var hun på badet, og hun gikk helt av skaftet stakars
Men Marviniusen min var på hugget, og det er jeg så glad for. Jeg har jobbet så hardt for å motivere denne kooikern min, og nå ser det ut til at det har løsnet. Vi har mye slurv som jeg har tillatt før, som derfor også er der nå, men jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal ta den jobben med å prøve å perfeksjonere alt sammen. Det viktigste for meg frammover nå er at jeg fortsetter å ha en motivert kooikerpels og at vi kan komme oss litt videre i lydigheten uten at jeg nødvendigvis har som mål å få de høyeste poengsummene.

Jeg har ikke trent siden jeg var på konkurranselydighetskurs med Maren Teien forrige helg, så aporten har fått hvile helt. Kurset med Maren var som det er hver gang, veldig motiverende og gir deg en følelse av at dette kommer vi til å klare når kurset er over. Marvin har gått fra å nærmest hate apporten til å løpe ut med bjeff for å hente den. Jeg vil ikke ha lyd, men samtidig føler jeg det er for tidlig å rette på det ennå. Jeg vil være litt mer sikker på at han kommer til å fortsette å synes det er artig, og det skal egentlig veldig lite til før han ikke gidder å jobbe.

Så, i dag bestemte jeg meg for å først kaste bukken og la han ta den på en-to-tre, komme i utgangsstilling med den og slippe når jeg tar den. Deretter kjørte jeg hele øvelsen et par ganger for å se om det ligner noe. Det begynner å ligne! Hurra!! (Øvelsen i seg selv er ikke nydelig utført, men vi har kommet et godt stykke på vei).

Jobbet litt med raske overganger fra dekk til sitt og tilbake til dekk igjen. Og jeg har funnet en ny leke som faktisk er like kul som tennisballen. (Hurra for flere forsterkere ) Den er Sandra sin, men jeg har lånt den til Dany opprinnelig. En rosa pipeting med to baller som sitter sammen og nylontråder ut fra kulene. Den var artig å få til å pipe, og den var kul å ha drakamp med. Jepp, kooikern min ville vi skulle kampe og han knurret og slang seg ned i lekestilling. Kan jeg være annet enn fornøyd i dag?

Da jeg følte at denne rosa pipleksaken bidro til kjappere dekk fra sitt, jobbet jeg med dekk under marsj som jeg baklengskjedet før jeg kjørte gjennom hele øvelsen en gang. På stå under marsj så er dette en øvelse vi har gjort mange ganger før, og som han kan, men som vi ikke har jobbet med på lenge. Derfor gjorde jeg den på samme måten. Han har blitt slapp på avtrekkern altså, han var mye flinkere før. Her har jeg vært alt for slapp, det er bare min egen feil. Men, nå har jeg en ny forsterker som jeg kan bruke, så jeg håper jeg klarer veldig raskt å få kjappe og klare dekker, stå og sitt. Vi satser på det

Repeterte utgangsstilling noen ganger, jeg gjør det ennå fordi jeg var aldri nøye på det før. Noe som gjør at vår fvf er grusom. Han hatet momentene og øvelsen tidligere, og jeg bestemte meg den gang for at jeg skulle la det være med det vi fikk til og heller klare de andre øvelsene i kl1 bedre sånn at vi kunne redde oss inn på det. Han var ikke så motivert til å trene den gang, og jeg var ikke flink nok fører heller. Så da har jeg fått det å jobbe med nå i tillegg til nye ting. Jeg har lagt listen litt høyere nå, men jeg kommer ikke til å pirke like mye som jeg gjør med Dany. Ikke ennå, han har nettopp vist seg å bli en ganske stabil hund å trene med. Vi øker litt og litt krav, så jeg er sikker på at han forsatt har kjempelyst på mer.

Men Dany da. Godeste kelpievalpen min som ble 7 mnd på fredag. Hun vil veldig gjerne være flink hele tiden, og jeg vet jeg har sagt det før, men hun kan jobbe lenge til å være såppass ung. Derfor prøver jeg å strekke strikken akkurat lenge nok før jeg legger henne i “legge seg”- kommando (som jeg aldri bruker i trening) for at hun skal slappe av og roe seg ned. Dany jobber til det koker over, så jeg må skru henne av selv.
I dag trente jeg i hagen, men vanligvis legger jeg hundene i bilen når de har pause.

Kjørte noen momentøvelser med apportbukken, og Dany har også masse lyd. Det vil vi ikke ha Men det skal jeg få bort. På en eller annen måte.
Hun er der hvor Marvin er nå hun, så jeg tror ikke vi skal slite like mye med den med henne.

I dag hadde jeg bestemt meg for å gå litt videre, og prøvde meg på innkalling fra sitt. Verdens korteste, men frøkna kommer hun. I utgangstilling også tenk. Hun slurver litt ennå, så jeg lurer på om ikke jeg skal jobbe et par minutter hver eneste dag med posisjonen en stund frammover. Jeg vil at det ikke skal være tvil om hvor posisjonen er. Og da er det nok greit å gjøre det bittelitt hver eneste dag, bare akkurat den biten. Og veldig kort, bare legge det inn litt her og der.

Så måtte jeg gå litt tilbake igjen og jobbe med kvalitetssikring og generalisering av sitt-og-bli og dekk-og-bli. For hun er superlett på foten. Hun lå 1 min enkeltdekk i dag. Hun fikk godis litt innimellom, og hun reiste seg en gang før jeg klarte å få henne til å ligge i 1 minutt. Og det er veldig bra til Dany å være haha Hun burde kanskje ha kunnet mye mer enn hun gjør, men jeg stresser ikke med det. Det har vært viktigst for meg å få inn hverdagslydigheten og at vi får et sterkt bånd oss i mellom før konkurranseøvelsene skal sitte. De kommer, og hun er fortsatt bare bebis.

Jeg synes treningen i dag har tatt oss et lite skritt videre, og jeg har bevisst tenkt igjennom en detaljert plan på hva jeg skal jobbe med som jeg klarte å holde meg til. Jeg pleier å ha en “reseveplan” dersom det jeg har lagt opp til viser seg å ikke fungere den dagen allikevel. På den måten blir jeg ikke stående å tenke på hva jeg skal gjøre og ender opp med å bare trene på noe helt vilkårlig.

Hvis det er noe jeg kan si jeg har blitt litt bedre til, så må det være å velge øvelser/momenttrening ut i fra energinivå til hunden den dagen, hvordan hummøret er (gjelder mest Marvin) og hvor lenge jeg skal holde på. Det er lett å holde på alt for lenge. Jeg har også kommet dit at jeg prøver ut nye forsterkere, prøver å stjele ideer fra andre og ser om det kan funke i treningen med mine hunder, og prøve å tenke litt på hvordan jeg skal håndtere når hunden ikke har tid til å jobbe seg gjennom bit for bit, men heller går ut i stress.

Sistnevnte kan jeg bli enda bedre på, og jeg kan også bli enda bedre til å terpe på de små detaljene så jeg ikke går for fort frem med Dany. Det er mye viktigere at vi legger et godt grunnlag enn at haster oss av gårde så vi kan få startet fortest mulig. Og jeg tror jeg er litt farget av å ha en hund fra før som trenger hyppig ros og tilbakemeldinger for å holde motivasjonen oppe, sånn at det er lett å glemme at jeg nå faktisk også har en hund som kan jobbe litt mer for godisen eller leka. Jeg er nok for “redd” for at Dany også skal miste interessen. Selv om jeg vet at det ikke kommer til å skje, ihvertfall ikke i nærheten av det jeg er vant til fra før.

Men en ting jeg er litt glad for i dag, er at Marvin for første gang som jeg vet om, har stått inne og skreket og bjeffa fordi han fikk pause da jeg skulle trene med Dany. Og da det var hans tur så var han helt klar for å jobbe idet jeg kom inn døra for å hente han. Gutten satt seg i utgangsstilling før jeg fikk sukk for meg. DET er moro det

LP trening og grilling

I dag var jeg spent på om kooikerpelsen fungerte, siden Imouto er i stådagene sine og er veldig klar. Marvinius stakkars, synes verden er vanskelig og det flommer over av følelser. Han klarer nesten ikke slutte å pipe, pese og stresse. Det har gått helt fint fram til nå, vi har kunnet se film med alle fire i sofaen og Imouto med truse på uten noen problem. Men nå står det litt ekstra på noen dager her før det legger seg igjen.
Marvin har vært helt punch i hele dag, og akkurat nå ligger han på sofaryggen foran vinduet og reignerer fra verden en stund. Kortpustet men uten piping og han ruller med øynene. Han er vel på vei inn i drømmeland noen få minutter, og det tror jeg kooikerhjertet trenger akkurat nå.

Jeg ønsket å trene Marvin mest i dag, siden vi har litt å jobbe med. Men la opp treningen til de artige øvelsene istedet for mye småpirk på små momenter. Han har vanskelig med å konsentrere seg nå, og da trenger jeg ikke legge lista veldig høyt oppe. Derfor startet jeg med å terpe ørlittegran på fvf (haha snakk om selvmotsigelse) fordi han var så høyt oppe og den er så stygg. Så litt småplukk bare noen minutter før vi skulle ta alt det gøyale. Det gikk veldig greit til at han er helt i ørska om dagen, han gadd å sette seg nogenlunde greit og han gadd å følge med. Tok ikke en hel øvelse, bare starten for å ta kontakten og intensiteten.

Så gikk vi over til hinder og baklengskjedet denne et par ganger før jeg kjørte den forfra hele øvelsen. Han digger hinder, så den kan jeg kjøre uten at han blir lei. Jeg har egentlig fått litt bukt med snusingen hans i det siste, men i dag var han ekstrem igjen. Så litt snusing i starten når han kom over andre siden, men det tok jeg tak i. Lekte han litt opp så han våknet skikkelig, så var vi i gang. Gutten hopper, sitter og kommer tilbake i utgangsstilling. Deretter var planen både stå- og dekk under marsj, men allerede her hadde han begynt å svime. Derfor gadd jeg ikke presse han for hardt akkurat nå, han har faktisk utviklet seg mye allerede. Det er ikke så lenge siden jeg bare kunne glemme å trene i sånne situasjoner. Derfor tok vi bare stå under marsj. Litt treg på avtrekkern og går noen skritt, det er ikke lov altså. Løpetid eller ikke. Kjørte et par stå-øvelser etterhverandre med lek og ball for å kvikne han opp. Kjørte så hele øvelsen og han stod bra. Avlsuttet egentlig hele treningen da siden han gav tydelige tegn til at det var vanskelig å konsentrere seg. Jeg får rett og slett måke på hele neste helg.

Dany fikk jobbet med utgangsstilling og starten av fvf, samt stegforflytning til høyre. Hun har funnet posisjonen sin, mangler bare litt ekstra pirk så er jeg fornøyd. Derfor skal jeg ikke haste oss ut i programmet, for jeg har ikke dårlig tid. Det er mye bedre at det grunnleggende faktisk sitter 100% før jeg går videre. Hun har full fokus, hun vil være flink. Jeg digger å ha en sånn hund! Jeg er ikke vant til å ha en hund som gjør hva som helst for å være flink, så jeg nyter det :p
Hun slurver litt med å få satt seg inn skikkelig, men det kommer seg. Noen ganger tror hun fortsatt det er omvendt lokking og blir sittende, men jeg får henne mer med meg nå.

Jeg tok et par hinderøvelser, først litt hopp bare for gøy før jeg tok hele øvelsen to ganger. Dany synes også hinder er gøy, så der har hun fart. Men for første gang kom hun i utgangsstilling UTEN noen hjelp!! Hurra! Ok, den var ikke perfekt, men det var helt greit siden hun for første gang gjorde det selv uten noe hjelp. “På plass!” ropte jeg, og valpen kom susende og satt seg i utgangsstilling. Fine jenta mi!

Jobbet litt med å sikre sitt og dekk med forstyrrelser og avstander. Hun er lett på foten, men jeg kan bevege meg lenger og lenger fra henne og gå rundt henne. Jeg tror også jeg skal ta meg ekstra god tid til å bare jobbe med dette (i stå også) sånn at det sitter skikkelig før vi går videre og legger på flere momenter i de ulike øvelsene. Når jeg vet hun spretter lett opp, vil jeg overtrene det så jeg er sikker på at hun faktisk ligger,stitter, står når hun skal. Jeg vil kunne stole på at hun blir der. Gleder meg til fellesdekk igjen til helgen, det glemte i vi dag når jeg tenker meg om. Fillern..

Jeg har veldig manko på baller med tau nå, så gleder meg til bestillingen til Ingvild er oss i hende. Jeg må få kjøpt meg flere konger og en rull med tråd også.

Til slutt lot jeg Dany være ute mens de andre trente like ved, jeg vil at hun skal kunne slappe av og bli liggende der så lenge det ikke skjer noe. Det var veldig vanskelig, og veldig unødvendig syntes Dany. Men hun vil være flink, så hun prøver igjen og igjen å legge seg og “slappe av”. Men det går seg til etter hun har fått ligge der litt, så forsvinner denne uroen litt og det går an å bare følge med på det som skjer. Jeg vil at vi skal bli enda bedre på akkurat det der.

Og hva kan jeg bli bedre på?
Vanlgivis er jeg god på planlegging, så jeg driver ikke å surrer så mye. I dag så planla jeg, og ubevisst gjorde noe annet. Skulle trene dekk under mars, kjører noen repetisjoner kun på dekk, for så å gå fvf og kommandere stå. Så jeg tenker en ting og gjør noe annet. Skjerpings!
Jeg har ikke lidd av noen syndromer fram til nå, jeg knekker nakken helt og blir stående å trene sånn. Veldig smart! Har jeg ikke lagt meg til sånne uvaner før, så skal jeg ihvertfall ikke begynne med det nå. Tok meg selv i det midt i treningen, så jeg fikk tatt meg sammen litt

Anette trente Issi og Doffen, og det var så koselig å se Doffeloff igjen. Jeg gleder meg til vi skal passe ham igjen om ikke så lenge.
Aiko har blitt veldig flink altså, hun kan gå løs uten å forsvinne fra Sandra og bare skal være gøyal. Og dermed får de også effektive treninger. Aiko vil også, og det er moro å se. Jeg gleder meg til enda et kurs til helgen, siden hun løftet seg ganske mye fra både Sølen og det siste Maren-kurset.
Det er ikke lett å trene en shiba, og det hadde vært så artig om hun kunne prøvd seg i lp-ringen igjen med et opprykk.
May-Iren med samboer var også med og sosialiserte lille frallen sin Albus

Etter trening grillet vi på verandaen hos oss og Anette hadde med sjokkiskake. Namnam!
(Jeg hadde ikke kamera med, men det kan være at May-Iren fikk noen fine).

Bilde frekt stjålet fra Sandras faceb:

Valpeshow i Drøbak

Dany debuterte i utstillingsringen i Drøbak i dag og ble BIM! Det synes jeg var veldig stas
Kullbror Geo ble BIR og BIG3, så han gjorde det virkelig bra i dag. Forrige valpeshow han var på ble han BIG4 (hvis jeg ikke husker feil). Gratulerer så mye Ingvild og Geo!

Kritikken av Dany:

6 mnd, feminin type, god type og strørrelse. Godt hode med gode ører. Korrekt bitt. Ennå noe grunn i brystet, tilstrekelig vinklet. Noe avfallene kryss som gjør at hun har kort steglengde bak. Beveger seg ok fra alle sider.

Grunn i brystet spådde jeg på forhånd, så det var jeg veldig klar over. Men samtidig så har hun kommet seg bare den siste tiden. Blir spennende å se hvordan hun utvikler seg videre.

Oppdretter mistenker at den korte steglengden kan skyldes en valp i som er i væreste “slyngelalder” og prøver å holde seg litt i skinnet. Skal ikke se bort i fra at det er akkurat det det er Men uansett resultat så er jeg veldig godt fornøyd med lille Muse-Danyen min i dag. Hun vil være flink og hun prøver sitt beste for å gjøre det mamsen vil. Jeg synes hun har hatt en god konsentrasjon og vilje til å jobbe siden jeg fikk henne egentlig, som bare har blitt bedre og bedre. Det er teamwork i dag som gjør at jeg blir ekstra glad, fineste bølle-jenta

Vi har gjort litt enkle lydighetsøvelser mellom slagene i dag også, og vi har kost masse. Valpen min har hatt ro og tid til å sitte på fanget og kose. Det er det beste mamsen vet
Anna, Ingvild og jeg tok med søsknene en liten runde i skogen mens vi ventet på gruppefinalene, og de løp rundt som gærninger alle tre. Marvin gikk med de voksne i bånd så barna fikk leke i fred, og det syntes Marvin var pittelitt dårlig gjort siden han ble forelsket i Arja. Arja svippet innom han i ny og he, viftet litt med bakparten og lekret seg før hun suste av gårde igjen. Nok til å pirre et lite kooikerhjerte

Ikke nok med det, vi har nemlig alle kommet i avisen i dag også. Dvs, papirutgaven av Amtstidene. Journalisten ble litt på hugget da han oppdaget at alle tre kelpiene var kullsøsken, så han intervjuet en og en med bilde før han tok et fellesbilde som han hadde lyst til å putte på forsiden. Så da får vi se da, på mandag. Den avisen må vi nesten få tak i!

Dany har fått mange inntrykk i dag, og nå har hun gått ned for telling etter litt mat. Så får vi se hvor lang tid det tar før hun er oppe og hopper igjen

Tror Ingvild fikk noen brukbare bilder, så vi får vente og se.

Dagens lydighetstrening av pelsene

Da jeg begynte å trene med Dany begynte jeg taktisk med henne, for å få opp motivasjonen til Marvin. For han har alltid tatt seg tid til grøftesnusing og lukte på blommorna, mens jeg fant ut at han ble trigget veldig av å se på oss trene. Men nå har jeg snudd på det. Marvin vil trene om dagen, han blir overlykkelig når jeg “velger han”. Dany blir så høy og så krakilsk hvis jeg trener henne først, at jeg taktisk legger henne i bilen mens jeg og Marvin holder på med vårt. Den lille brune slenger seg nemlig både i veggen og på vinduet for å bli med hvis jeg trener i hagen..

Startet med kooikern i dag, og bestemte meg for at det er på tide at Ferdinan får litt mer interesse for pinner i sporet. Derfor klikket jeg for at han plukket de opp, og belønnet med ball. Draleke sitter litt langt inne ennå, så jeg bruker det som funker best. Tennisballen. Så la jeg ut pinnene i et lite felt og sendte han ut. Han gjorde akkurat som forventet; løp ut ivrig og glad, og glemte hele greia. Jeg fikk han inn til meg igjen, og sendte ham ut på ny. Igjen ut, men nå svimet han litt til høyre og venstre før han plustselig kom på pinnene. Han fant alle bortsett fra èn, da lurte han på om ikke vi var ferdig snart. Haha

Tok  deler av stå under marsj for å se om han har like fin stå. Den funker faktisk ganske bra med godbitskålen bak, så jeg tror ikke jeg skal mase for mye på den øvelsen. Neste gang skal jeg sjekke dekk under marsj, for den tror jeg ikke er noe bra.

Jeg har litt fokus på apport om dagen, så jeg valgte å kaste ut to og to på plenen for at han skulle løpe ut å hente dem. Han fikk tennisballen hvis han hentet begge to, og det gjorde han. Deretter la jeg ut alle apportbukkene (ulik størrelse og materiale) samt noen andre gjenstander og sendte ham ut. Her visste jeg at han ikke hadde støvsugt hele feltet uten belønning, så han fikk godis for hver gjenstand. Men Marvin har fått sansen han altså, så det kommer seg veldig. To skritt fram og ett tilbake. Han hentet alle og fikk tennisballen på slutten. Bytter når han kommer inn, siden han har litt vanskelig med å levere. Sånn sett kunne draleke ha vært bedre, men det er han ikke så gira på. Nå har jeg bestilt meg et lite lager via Ingvild, så jeg skal få han til å bli glad i dem også sånn at jeg har flere forsterker å spille på.
(Jeg har vært på kurs der jeg mistet den siste ballen jeg hadde igjen (baller er jo forbruksvare), og da var Marvin mer opptatt av å hente den tilbake enn å fortsette med en annen belønning..) Riktig nok er det lenge siden, men det er jo ikke sånn jeg vil ha det. Samtidig har det vært vanskelig å få han til å leke i det hele tatt, så at vi har begynt et sted er helt greit. Jeg må bare bli flinkere til å få han til å like andre typer belønninger også.

Dany ser ut til å ha funnet posisjonen sin litt mer. Hun kommer opp på siden min uten hjelper, selv om hun setter seg ofte skjevt og for langt framme. Det er ikke så mye, men jeg vil jo ha det så perfekt som mulig fra starten av. Når hun detter ut og spretter til siden eller i stå, kan jeg komme med et lite utrop som indikerer feil, og hun prøver å sette seg tilbake. Da har vi kommet et lite skritt lenger ihvertfall. Men med hjelper så sitter hun som en helt. Jeg prøver å legge de gradvis bort nå, sånn at hun ikke blir avhengig av dem. Litt mye lokking, men det er det som har funket til nå. Så får jeg heller bli flinkere til å klare å få henne med meg videre uten all den hjelpen. Hun har det med å bli sittende.
Men jeg må også huske å ta små skritt i starten, for jeg vet jeg kan ta i litt ubevisst. Og da blir det for vanskelig for ekornbebisen.

Trente dekk med stimuluskontroll i dag. Hun ligger mens jeg går rundt henne og går i fra noen meter. I dag var hun sliten da det var nest siste øvelse. Så hun reiste seg en del på slutten. Sørget for at hun lykkes en siste gang før jeg gav meg, og gikk over til samme type feltarbeid som jeg tok med Marvin. Løpe ut å hente apporter og andre gjenstander og leverer til mamsen. Hun vet jo hva hun skal gjøre, hun er født sånn Dany løper ut og henter og leverer. Jeg sender henne ut, og hun henter. Det er stor forskjell på pelsene mine altså, og det er veldig lærerikt. Jeg må bli enda bedre til å få Marvin mer intensiv og enda mer på. Jeg skal klare det, men det er mye mer jobb enn med Dany. Kanskje jeg kan ta med meg en del ting fra treningen med Dany og bruke på Marvin. Fvf og utgangsstillingen hans har faktisk blitt mye bedre etter at jeg gikk helt tilbake til start og brukte samme metode som på Dany. Marvin har slurvet så lenge, og han har ikke vært helt moden for pirking på de momentene før nå egentlig.

Men nå er det natten! Det blir alt for sent hver eneste dag, selv om jeg hver eneste dag lover meg selv at i dag skal jeg legge meg tidlig..

DeepEyes kenneltreff 2012

Vi sliter litt med nettet om dagen, så her må man bare hive seg på og blogge mens man har tilgang.

I helgen var det kenneltreff fra fredag morgen til søndag kveld. Ingvild og jeg kjørte av gårde med ekkornene bak. Geo syntes det var superstas å få ligge i et nytt bur, så det feiret han med fest. Partere-bunnen-fest. Ekte ekkornpøbel

Det viste seg at ikke alle kunne komme, og det var synd da det hadde vært så koselig å sett alle. Heldigvis rakk jeg å hilse på Birgit til Linus, som tok turen innom på fredag. Han er så lik på Meera som også er rikpelset. De har den samme lyse, lange pelsen bak ørene. Mens Meera kanskje har en anelse lenger pels? Nå husker jeg plutselig ikke, jeg har sett de èn gang

Hvis vi kan finne noe positivt i at det var en del som ikke kunne, så må det være at Ingvild og jeg fikk en kjempefin mulighet til å trene sammen med og lære av veldig dyktige folk. Mer tid til trening for oss, og mer hjelp. Det kan man jo ikke være misfornøyd med! Hilde og kelpien Ayzo kom på lørdag (Hilde har også bestefaren til Dany, Bocca) , samt Hilde og border collien Tindra. På søndag kom det enda et par til, pluss dattern til en av Hildene (veldig upratisk med mange Hilder! )

På fredag var det litt skravling og en ørliten lydighetsoppvisning av valpene. (Heller elendig fra vår side, men det er nå så). Deretter viste Gunn Eva og Ivy sine sporferdigheter, og Dany fikk følge på bak. Hun var så opptatt av å være flink jente så hun fikk godbit, at hun var tyst underveis.
Deretter kjørte vi til et sted vi kunne slippe alle sammen. Mamma Talli syntes ihvertfall at valpene var litt barnslige, så hun holdt seg unna dem ihvertfall. Bestemor Blaze løp litt over alt, mens kule tante Ivy også var litt her og der. Så blid og glad, og herje litt med Dany og Geo kunne hun også
Valpene ble slitene av å løpe og herje i sanden, og da vi kom fram til vannet var det to bøtteknotter som ikke skulle bli våte på tottene ihvertfall.. Talli og Blaze føyk uti og lekte, mens Ivy trenge å strekke litt på flesket. Hun tok seg noen reale svømmeturer, og avsluttet med å svømme i ring sånn at hun fikk fram flest mulig bobler hun kunne glefse etter

På lørdagen var vi litt flere. Gunn Eva var sporleggeren vår begge dagene, og hverken Ingvild eller jeg er vant til den slags luksus at vi blir lagt spor for hver gang vi trenger. Hun var også med oss når vi gikk, så vi fikk en del tips og tilbakemeldinger underveis hele helgen. Det var også veldig artig å se de andre trene rundering, og så lå vi litt figurant på lørdagen. To av dem skal til nordisk i rundering om ca tre ukers tid, så tipper de har litt å finpusse innen den tid. Det var ihvertfall en veldig trivelig gjeng, og vi kunne faktisk ikke hatt en bedre treningsgruppe når nivået på alle de andre ligger så høyt og de også tok seg litt tid til å komme med innspill til oss.
Jeg vet ihvertfall at jeg skal prøve rundering med Dany, det virker så artig!

På søndag var vi enda fler, så da delte vi oss i to. Mer spor på oss som skulle jobbe med det hele helgen. Gunn Eva fikk bare gått ett med Ivy, men det var veldig koselig at hun tok seg så god tid til oss med bebisene

Dany hadde bare prøvd spor et par ganger før, og det var på Sølen i sommer. Så vi måtte starte litt smått. Hun plukket pinne med en gang, men så kokte det fort for henne da hun ikke helt skjønte oppgaven i starten. Derfor ble det stress-spising av alle pinner hun så. Men når vi fikk gått noen spor, satt på litt påvirkning og lagt i litt flere pinner, så gikk hun som ei kule på slutten av helgen. Det tok noen repetisjoner til og så skjønte hun oppgaven mer. I løpet av de to dagene var det gøy å se utviklingen, og det siste sporet på søndag var fantastisk. Det var moro at vi avsluttet helgen med et mer sammenhengende spor uten noe særlig kvistespising, plukking av alle pinner og at jeg klarte å roe henne ned etter hver pinne før vi fortsatte. Jeg tror jeg må gjøre det faktisk, for det koker lett over for henne når hun blir for begeistret. Men bare jeg får henne til å puste litt før hun fortsetter, så går hun rett på sporet igjen etterpå.
De to første sporene var relativt korte med ca et kvarters liggetid. Da spor nr to gikk tålelig greit, kjørte vi på liggetid på en time neste gang. Da ble det mye tullball og stress-spising av pinner, så det var et for stort skritt fram. Hun gikk hele sporet, men derfor startet vi med påvirkning på søndagen og forholdt oss til det alle tre sporene. De siste sporene var på ca 200m.

Sandra la et spor for meg i går, tilsvarende det siste sporet vi hadde gått. Kjørte påvirkning en gang til bare for å være helt sikker på at motivasjonen er der, og lot henne legge fire pinner. Dany tok alle vinklene, og ble frustrert da jeg nølte ved et av stedene. Hun visste nemlig hvor hun skulle, og det gjorde ikke muttern. Men de signalene hun gav var ikke til å ta feil av, så jeg måtte bare stramme meg opp og føle på. Og gjett hvem som gikk rett på neste pinne og stolt kom å leverte den til meg for å få ball Flink jente!
Det var litt vanskelig å ikke følge på for fort når hun hadde en så høy fart, men jeg husker hva Nina Kroken printet inn i hodet mitt. Så jeg er litt flink ihvertfall. Pittelitt. Når jeg husker det…

Tusen takk til Jeanette for en kjempekoselig helg! Jeg gleder meg til neste år allerede