Lille Loppa

Jeg har et lite loppe-troll! Så glad gutt, det smitter jo så fryktelig   Det er så koselig å komme hjem til en tass stappfull av glede. Og han har blitt så flink. I går morges fylte jeg matskålen hans og gikk rett ut med han før han fikk spist. Jeg lar døren stå oppe, så på vei inn stopper han i gangen og venter på “vær så god” før han spurter inn i stua og venter på meg der, men vann i munnen. Jeg kommer etter og Marvin setter seg fint langt fra skålen og venter på “vær så god”. Han tar ikke maten uten klarsignal. Flikingen!

Og på turer/trening der han for eks skal gå fvf holder han mitt tempo selv uten at jeg behøver å gi han så mye kommandoer eller rettledinger. Han har vært så god til å lure unna med en gang man ikke følger med, men all priking ser ut til å gi avkastning nå. Og det blir så mye deiligere på tur når han vet hva som forventes av ham og ikke prøver på store bøllestreker. (Kremt, bank i bordet!) Ikke det at han pleier å gå fvf på skogsturer altså, men han må liksom klare å gå fvf uten at det sklir ut også. Så vi trener en del på det.

I dag våknet jeg av en Loppe som strakk seg og skulle finne seg bedre til rette i sengen. Han var kommet utenfor dynen og ville under. Men akkurat da ringte klokken og vi spratt opp istedet. (Spratt og spratt….) Det er så koselig å våkne opp med en varm og myk, søvnig hund ved siden av seg. Litt komisk at det tar et sekund for han å bli lys våken og sååå klar for dagen

Må bare få sagt at min gjestebok er foreløpig ikke helt sånn den skal være. Jeg har ikke hatt tid til å jobbe med det i det siste, men jeg må få til noe bedre enn sånn det er i dag…

I dag møtte vi..

en Aussie!! Endelig fikk jeg se en i virkeligheten. Det er ikke mange av dem rundt her tror jeg, for jeg ser dem aldri. Men under frislippen kom det løpende en glad og leken, nydelig Aussie-gutt. Med lang hale Jeg hadde egentlig bestemt meg fra før, men nå er jeg enda sikrere. Det blir en sånn en Må høre litt rundt og finne oppdrettere som har planer i løpet av neste år. Så får vi se. Jeg tror Marvin ville nyte godt av selskap, og jeg bruker nesten all fritiden min på hund, så det kommer til å bli gøy.

Ellers trente vi på å gå i bånd med slakk line uten å øke tempo. Han klarer liksom ikke å følge mitt tempo, men øker og øker. Men nå har han egentlig blitt ganske flink. Vi fliskespikker på alt som ikke sitter Marvin har blitt veldig flink på å komme gallopperende til meg, ikke bare loffe i sakte halvgjertet trav.

Det er ikke lett å gjemme seg for han, men når Fredinan trer inn for fullt, prøver jeg å gjemme meg så fort jeg kan. Slik at han vet at jeg forvsinner dersom han ikke følger med. Han blir så rar stakkars, når han oppdager at han er alene. Da løper han i alle retninger, stopper og lytter og ser, og bare løper en vilkårlig retning. Men han ender alltid opp med å finne meg da. Hehe det er “straffen” for ikke å følge med.

Vi får begynne å løpe litt mer, nå som skisesongen snart er i gang. Så ikke overgangen blir så stor. Kanskje det ennå er mulig å sykle litt? Før snøen kommer? For da får vi opp litt kondis på oss begge, forberede oss litt

Da tror jeg jeg får se ferdig Kongen av Queens før jeg stikker nesen ned i Pride and Prejudice..