Merry Christmast to everyone!

Marvin og jeg vil ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år! Jeg er sikker på at 2010 vil bli et fint år med mye spennende aktiviteter rundt om. Marvin brydde seg ikke om rakettene i fjor, så jeg tror det vil gå bra i år. Men uansett så får han holde seg inne med et stort bein å kose seg med.

Jeg ser mange har flotte julekort og julestemning på bloggene og hjemmesidene sine, og det har jeg rett og slett ikke hatt tid ti å drive med i år. Men det skaper sååå god stemning da :p Så jeg tror jeg må hive meg på ihvertfall julekort til neste år.

I kveld skal Marvin og jeg hjem til mammaen min, der alle de fire andre søsknene mine også kommer til å være. Så sover vi der tom første juledag, og skal bare kose oss som vi pleier. Sloss litt om de beste sitteplassene foran tv på julaften, se på masse tegnefilmer, og Askepott selvfølgelig og Tante Pose. Så blir det en tur med Marvin, og da stikker vi ned på kirkegården og legger krans eller blomster på graven til vår kjære mormor som vi savner så mye. Marvin har vært der mange ganger, og viser seg fram for henne. Jeg er sikker på at hun ser oss

Deretter blir det god mat på de tobente, og bein på den firbente. Og derifra og ut blir det bare å stappe innpå med kaker og digg, gløgg og kaffe, litt attåt til maten, pakker og masse skravling. Min familie har munndiare året rundt, så samtaleemner skal det ikke skorte på! Jeg elsker julen! Den skaper glede og trygghet, latter og god stemning. Den minner oss om å ta vare på hverandre og sette pris på de man har rundt seg. Det er mange i verden som ikke har det like godt, og jeg er så glad for at jeg har den familien jeg har og de vennene jeg har.

Marvin skaper liv i seg selv, og han elsker at det skjer ting. Han har gledet seg til jul i hele desember! Eller no…

Nå er det to timer til med arbeid, then I’m driving home for Christmast.

God jul alle sammen!

Once upon a time

in a land far far away… går følget med en pelskledd innover blant alle trærne.  Det knirker i snøen, det er smalt å gå. Den pelskledde leder an, med følge sitt hakk i hel. I går bet kulden seg fast i huden, mens i dag er det bedre. Når de kommer litt oppover, gått et par timer, ser de hvor vakkert det er. Som et postkort, julepostkort. Grantrær med tunge snølass på grenene, så de peker nedover istedet for rett ut fra stammen. Det glitrer i snøen, og solen titter akkurat ikke helt igjennom skyene. Men det skaper et fint lys allikevel. Vakkert. Man stopper og hører på ingen ting. Må holde pusten, for den ødelegger stillheten. Det er vakkert, og vanskelig å forestille seg at det ikke er slik over alt. Fredelig og rolig. Verden bare er. Det skjer ingen ting, man bare er.

De går videre, for kaldt til å stoppe opp. Mens man går holder man varmen godt, og den pelskledde elsker valget som er tatt. Han begir seg ut på oppdraget med stor iver og glede. Venter på toppen av bakken og kikker ned på følget sitt, forsikrer seg om at alle er med. Tar innimellom turen tilbake for å dobbeltsjekke at alt er ok, før han setter av gårde igjen.

Det er holke flere steder. Vakkert, men livsfarlig. Følget holder seg fast i kvister og stammer, og kommer seg trygt nedover der holken er som værst. Speilglatt, men den pelskledde fyker over i full fart og later ikke til å merke at det kunne gått som Bambi på isen. Næh… det gikk for fort til det. Det har satt seg rim rundt fronten hans, men ser ikke ut til at han plages.

Den pleskledde har stoppet. De har selskap. Rett framfor dem står en annen pelskledd, uten noen tydlige signaler om hva han vil. Han har også stoppet, nistirrer, men rører ikke en muskel. De går til siden, men da velger den nye å løpe rett bort. Følget slipper taket i den pelskledde og viker unna. Den nye har blandede beskjeder, så de får han ta med seg videre. Ingen nødvendighet å kaste bort tiden på dårlige signaler.

Følget ankommer stedet der det må inntas føde. Magen har gjort opprør, og gir kroppen lite energi som straff. Føde må til, raskt. Med to lag med tykke tekstiler på hendene, enda mer tekstiler på kroppen under rasten, inntas foret raskt og effektivt. Mens den pelskledde venter ivrig på å få det hele overstått. Det kommer til syne to nye følger. Den pelskledde gir de klar beskjed om at de er under oppsyn, de er iakttatt. Men det er ingen fare, de passerer udramatisk. Og følget er ferdig med rasten. Lynkapp påfyll, men batteriene er ladet, og oppdraget kan fortsette.

Den pelskledde bykser frem mot en mørk klump med snøkrystaller på, og snapper den til seg. Håper på han ikke blir oppdaget. Men idét den frosne hestemøkka veltes inn i munnen, farer det ene følget til og lager en stor greie ut av det.. Klumpen spyttes ut, det er tydligvis kriise om man smaker litt. Følget har mye rart for seg!

Det skumrer, på tide å komme ut i sivilisasjonen ganske så snart. Man rasker på, tar skritt for skritt, litt fortere enn tidligere. Bestemt, tempo og varmen kommer tilbake. De rekker det, og den pelskledde har nok en gang ledet følget trygt til målet. 4.5 timer, flott vær.  Mission comleeted. Sofaen foran peisen neste.

De siste dagene

Ja nå har det jo skjedd litt av hvert.. Da jeg leste på Sonen at Taxi var borte, skjønte jeg fort hvem det var siden det ikke er lenge siden jeg fikk en koselig melding fra eieren som hadde oppdaget bloggen min. Det stakk langt inn i sjelen da jeg hørte at han var borte, og ihvertfall da tiden gikk uten at noen fant ham. Jeg kjente umiddelbart på hvordan det hadde vært for meg hvis det hadde vært Marvin. Så jeg trykket ham godt inntil meg mens jeg så for meg en 7.5 måneder liten Kooikergutt som redd og alene løper rundt i skogen og ikke helt vet hvor han skal gjøre av seg. Skrekkscenario for alle hundeeiere. Etter ca et døgn, ble han heldigvis funnet. (Tror ganske mange hundefolk har fått med seg denne episoden nå men det beviser at det hjelper om alle bryr seg om enn bare bittelitt. Sprer informasjonen videre).

Det spiller ingen rolle hvem sin hund det dreier seg om. Venner eller ukjente, det er fint å vite at man kan hjelpe hverandre uansett! Nå er både Marvin og jeg veldig lettet over at det gikk så bra som det gjorde til slutt. Forhåpentlig vis ser vi både Taxi og mammaen hans i Letohallen i romjulen

Ellers fryser vi om dagen. Det var vanskelig å få fyr på peisen i dag, særlig fordi vi er tom for tennbrikker. Må ut å kjøpe. Akkurat nå sitter jeg foran peisen og ser en pitteliten flamme som er i ferd med å slukke. Varmer ikke sånn innmari… Var 17 grader her inne da jeg stod opp, og over 14 minusgrader ute. Mamma og jeg hadde planer om skitur ved Svartbekken i dag, men det tror jeg kan bli en iskald opplevelse. Og der ute er det nok enda kaldere enn her på Lørenskog. Så spørs om vi ikke tar en fottur istedet.

Jeg prøvde varmedekkenet på Marvin her om dagen, egentlig bare for å teste det. Han trenger ikke det når vi er i bevegelse, han tåler kulde godt. Det er når vi er ute i sånn kulde som det er nå, uten å være i bevegelse/tur/skitur, så blir han kald. Særlig etter en god tur og vi bare er ute litt til, så huttrer han og piper og klager. Så da er det godt med litt varme. Og siden vi ikke har cupévarmer, så tar det lang tid før det blir varmt i bilen nå. I går ble det faktisk ikke ordentlig varmt. Etter å ha kjørt diverse erender, så var det fortsatt frostrøyk i bilen :S Skrapte is på innsiden av bilen. Den ene barndomsvenninnen min Katrine bor i Italia, Toscana, og har gjort det noen år nå. Hun husket ikke adressen min, siden samboer Aleksander og jeg flyttet hit for ikke så alt for lenge siden. Så jeg ga henne adressen, og slang på: NORDPOLEN! For det føles ut som vi bor der nå!  Har en barndomsvenninne til, som også bor i Italia men i Roma, hun kom til Norge nå for å feire jul hos familien sin. Og hun kom akkurat hjem til kulden, hihi. Litt av en overgang! Kanskje jeg skal beskylde henne for å ha tatt med seg kulden på veien hjem…. Det er visst spådd minus 1 grad i Italia nå også, og det er nok ikke vanlig der.

Jeg har klaget på at jeg mangler skibukse og kjøre/kombisele til pelsen, men i går shoppet jeg det og er egentlig veldig klar. Prøvde diverse potesokker som jeg tenkte var greit å ha i sekken når vi er på langturer i snøen. Men de faller jo av bare han rister på potene.. Så jeg fant ut at det kanskje bare er tullete å kjøpe. Endte opp med potefett, så får vi se. Han begynner nok å bli litt vant til snøen nå, men noen ganger virker det som han blir litt plaget på potene. Jeg får se an.

Nå skal jeg ringe mamma og høre om hun har våknet. Min mor er turfreak +, og er ute i all slags vær. Regn, torden, snø, opphold, sol, varmt, iiiiiisskaldt. You name it! Så vi har fått friluftslivet inn med morsmelken Men det er jeg veldig glad for. Vi fem barna til mamma er godt vant med turer. Tvillingbrødrene mine var med på sin første langtur da de var 4.5 år gamle. Da gikk vi i fjellet på hytta, i 7-8 timer. Og gutta var med uten en eneste klage. Bare godt hummør, men litt slitene på slutten. Marvin har kommet inn i en aktiv familie ihvertfall. Ingen lathanser her Men nå som er det er såå kaldt, at man ikke orker å ta fram matpakken en gang, da kan det være greit å legge skituren til en dag den sure vinden ikke biter av deg skinnet i ansiktet, hender og tær

I helgen

I helgen tok jeg fram utstillingsburet, så Marvin kunne venne seg til å være i det. Er greit å kunne ha ham i det på utstilling uten at han holder en forferdelig pipe- og ule konsert. Han løp rett inn i buret for å undersøke og fikk ros og godbiter. Til slutt valgte han selv å legge seg der for å slappe av, så jeg er veldig fornøyd med det. Jeg vil jo at han skal synes det er greit å være der. Jeg lærte han å gå inn på kommando, egentlig bare for gøy. Men interessen hans for å jobbe har blitt litt bedre, så da tenkte jeg å utnytte det. Så nå kan jeg be han gå i buret, og han tusler inn med en gang. Hihi

Vi testet utstillingsbåndet og måløp litt rundt. Jeg er veldig spent på hvordan det vil se ut i ringen altså, så om noen av dere som leser kommer til å se oss, å må dere bære av med at det er vår første utstilling. Oppdretter Birgitta har gitt meg noen tips, så jeg skal forsøke å bare konsentrere meg om hunden og dommeren hele tiden. Jeg testet å sette han på et høyt bord og sjekket at det er ok å ta over alt på ham. Og det er ingen problem når jeg gjør det., så jeg får kanskje invitere folk fra nær og fjern til å komme å tafse på Marvin når han står på bordet :p

I helgen var vi i familiebursdag ene dagen og på julegrøt og gløgg den andre dagen. Jeg synes Marvin takler slike situasjoner med mange folk, veldig bra. Er litt glad for det.

I dag tenkte jeg finne på litt nytt før eller etter at vi har gått langturen vår. Først starte med å se om tidligere øvelser sitter. Og så skal kikke litt i Lydihget i teori og praksis-boken om det er noe vi kan trene på. Og så skal jeg prøve meg med å kaste litt kong igjen. Nå er det lenge siden vi har gjort det, siden han har vært så lite itneressert. Han var veldig opptatt av å løpe og hente snøballer her om dagen, så kanskje det har løsnet litt!

Nå gleder jeg meg til bronsemerkekurset starter, ikke lenge til nå. Så skal jeg melde oss på helgekurs i LP for nybegynnere når de setter det opp i klubben. Videre plan, tar jeg etter hvert som de setter opp de ulike kursene. Nå ser det ut til at vi får to biler hvert øyeblikk, og da er det enda lettere for meg å ta med bikkja rundt om kring til enhver tid. Det liker vi!

Skal legge inn bilder fra tur i helgen etterpå. Det var så nydelig vær med sol og snø!

Nytt triks!

I går lærte jeg Marvin å lukke skuffer   Han synes det var så gøy med utfordringen, og hvinte av utolmodighet lol Vi tok mange repetisjoner, og forskjellige skuffer. Men han ble aldri lei. Jeg tok pause etter en lang økt, og da synes han det var så kjedelig at han la seg ned ved den ene skuffen og ventet på komando. Søte gutten min! Tenker å lære han å finne husnøklene mine også, det kan jo være nyttig. 

Etter turen i går, luktet det gjødsel av hele hodet hans. Så jeg så meg nødt til å vaske det med hundeshampo.. Jeg holdt ikke ut å ha ham i nærheten. Marvin hater å dusje, og han så ulykkelig ut der han stod med vann og såpe på seg. Takars.. Men alternativet var å ikke være i nærheten av meg, så da ble det en liten vask. Marvin setter seg gjerne klint inntil når jeg eller samboer Aleksander sitter i sofaen. Og hvis vi tuller eller snakker iherdig med hverandre, skal liksom Marvin være med og. Da kommer det en hundesuss og hvining, eller så stikker han hodet sitt i fanget.

Etter samtale med oppdretter, har jeg strammet inn litt på kommandoer og regler. Skal jeg beskrive oppførselen vil det beste være “opprørsk rebell”, men det hører med til alderen. Det er mye som skjer i kroppen nå, og hormoner som herjer. Han er litt vanskeligere å håndtere enn vanlig, og som jeg nok har skrevet tidligere, aller mest opptatt av snusing. Det er nr1 aktivitet som har vært i hodet hans den siste tiden. Og med snikende selektiv hørsel, blinker det et par røde lamper. Men oppstrammingen hjelper, han forstår at det ikke nytter å tulle med muttern.

I dag skal vi på besøk til svigermor, som i utgangspunktet ikke var så begeistret for hunder. Men som jeg  ventet meg, så falt hun selvfølgelig for en liten kooikervalp da vi kom med Marvin første gangen. Værre er det med svigerinnen min og hennes familie, som har besluttet å gå til anskaffelse av en Berner. For svigermor er visstnok redd store hunder. Men jeg er skråsikker på at hun smelter når hun ser den lille Bernertassen, og når hun følger hunden fra den er liten så kommer hun ikke til å være mye redd nei