I går lærte jeg Marvin å lukke skuffer 
Han synes det var så gøy med utfordringen, og hvinte av utolmodighet lol Vi tok mange repetisjoner, og forskjellige skuffer. Men han ble aldri lei. Jeg tok pause etter en lang økt, og da synes han det var så kjedelig at han la seg ned ved den ene skuffen og ventet på komando. Søte gutten min! Tenker å lære han å finne husnøklene mine også, det kan jo være nyttig.
Etter turen i går, luktet det gjødsel av hele hodet hans. Så jeg så meg nødt til å vaske det med hundeshampo.. Jeg holdt ikke ut å ha ham i nærheten. Marvin hater å dusje, og han så ulykkelig ut der han stod med vann og såpe på seg. Takars.. Men alternativet var å ikke være i nærheten av meg, så da ble det en liten vask. Marvin setter seg gjerne klint inntil når jeg eller samboer Aleksander sitter i sofaen. Og hvis vi tuller eller snakker iherdig med hverandre, skal liksom Marvin være med og. Da kommer det en hundesuss og hvining, eller så stikker han hodet sitt i fanget.
Etter samtale med oppdretter, har jeg strammet inn litt på kommandoer og regler. Skal jeg beskrive oppførselen vil det beste være “opprørsk rebell”, men det hører med til alderen. Det er mye som skjer i kroppen nå, og hormoner som herjer. Han er litt vanskeligere å håndtere enn vanlig, og som jeg nok har skrevet tidligere, aller mest opptatt av snusing. Det er nr1 aktivitet som har vært i hodet hans den siste tiden. Og med snikende selektiv hørsel, blinker det et par røde lamper. Men oppstrammingen hjelper, han forstår at det ikke nytter å tulle med muttern.
I dag skal vi på besøk til svigermor, som i utgangspunktet ikke var så begeistret for hunder. Men som jeg ventet meg, så falt hun selvfølgelig for en liten kooikervalp da vi kom med Marvin første gangen. Værre er det med svigerinnen min og hennes familie, som har besluttet å gå til anskaffelse av en Berner. For svigermor er visstnok redd store hunder. Men jeg er skråsikker på at hun smelter når hun ser den lille Bernertassen, og når hun følger hunden fra den er liten så kommer hun ikke til å være mye redd nei 
