I dag er det Kooikerutstilling i Rygge. Marvin skulle egentlig stilles ut, men siden jeg ferier 30-års dagen min i dag så faller det bort denne gangen. Vi får heller stille sterkt til neste år. Derfor heier vi på våre venner istedet. Er usikker på om Chica skulle stille, men vet at Taxi skal. Måtte han få bra resultater! Marvin håper at brodern klarer seg bra, han krysser poter og det som er for at Linux får det resultatet han fortjener. Her sitter vi hjemme og er sååå spente! 
Lykke til alle sammen! (Været kunne kanskje ikke blitt værre, så våre utstillingsvenner var ikke så heldige med det..)
Uken som har vært har gått med på en del trening. Det har blitt mange joggeturer, og Marvin begynner å kjenne den ene ruta vi tar nå ganske godt. Han vet at når vi kommer halvveis, så er det frislipp ved vannet. Der tar jeg han med ut i vannet så han får badet og svømt litt også. Han synes det er litt skummelt, men allikevel artig. Raringen min. Siste turen vi tok, fant jeg et sted der det var litt brådypt. Jeg vasset så langt jeg kunne med oppbrettede bukser, og holdt Marvin under brystet og magen mens jeg førte han ut. Det ble da noen svømmetak på han bare, før han var oppe på land igjen. Men jeg slapp han da han begynte å svømme selv, og roste og heiet og prøvde å gjøre det så morsomt som det bare kunne bli. Jeg bestemte meg for å gjøre det tre ganger før vi skulle gå løs på hjemturen. Jeg lot han selv komme til meg, så jeg ikke tvang han ut i vannet. Han kom og løftet labben og satte baken til så jeg fikk ordentlig tak. Etter gang nr tre så svømte han inn mot land og fór opp som en gærning. Fikk Kooikerfnatt over hele plassen og ble helt vill i nickersen. Han kastet kongler i lufgten og satte stumpen til værs for å leke. Så fryktelig ille var det nok ikke å svømme allikevel. Jeg er veldig fornøyd over at vi har kommet så langt, og jeg avsluttet svømmetreningen der og da siden han var “på topp”.
Ellers har vi trent på avstandskommandering. Han kan det, men som de fleste andre, så jobber vi med å ikke sakte men sikkert krype nærmere meg. Nå har jeg funnet en forsterker som indikerer at han skal reise seg i stå ved kun å la bakbena sprette bakover, og i dekken legger han seg ned på flekken. Det går ikke like bra uten forsterker, men det gjør ikke noe. Han begynner å fatte litt av poenget, så jeg er fornøyd så langt.
Så var det apporten da. HAHAHAHAHAHHAHAHA!!! Jeg har verdens søteste apporterende hund! Hvis vi kan kalle det apportering ennå da… Vi har kommet et stykke på vei. I starten løp han mot gjenstanden, markerte, og snuste videre. Jeg fikk han ikke til å hente tingen. Etter hvert begynte jeg å holde en gjenstand foran han, slik at han selv kunne prøve å finne ut hva jeg ville han skulle gjøre. Etter noen ganger med dette, en del frustrasjonslyder og iver, så har han kommet så langt at han tar den i munn for så å spytte den ut i lynfart så han kan få godis. *flir* Men han er flinkere når jeg kaster gjenstanden. Da løper han bort, og har fattet poenget mitt med at jeg venter på at han skal komme til meg med den. Greia er bare hvordan han gjør det. Han løper bort, tar tingen i munn, dekker og kaster den i været. Så tar han den i munn igjen, kryper litt bortover, kaster den i været mens han skravler med den, og kryper litt til i retning meg. Sånn gjør han helt til han er framme, og jeg får gjenstanden.
Altså, han løper og plukker opp gjenstanden, og kommer krypende tilbake til meg med den mens han leker med den! Hvem har lært pelsen min sånn tullball?!?? HAHAHAHAHAHAHAHA! *gapskratter* Det ser så komisk ut at man må jo bare le. Søte gutten min. Men vi er jo ihvertfall “på vei” mot noe da. Om ikke annet.
Det siste vi har trent på er å slappe av og være stille når vi er ute på ting og det ikke skjer noe. For eks. når han må være i bilen så lenge. Ting tar tid, og det er bare å smøre seg med tolmodighet. Men jeg må være streng og jeg må faktisk si “nei” hver eneste gang han starter. Det er det eneste jeg har fått til som gir resultater. Når han har vært stille en kort stund, får han klikk og godbit. Jeg har forsøkt ulike metoder før, uten reslutat. Dette har gitt meg et stort hopp framover. Han er mye bedere!!
Målet mitt, er at innen vi skal på sporkurset i Sølen, kan han ligge å slappe av hvor som helst og at han kan hente gjenstander i tilfelle vi skulle være så heldig å få prøve oss litt på feltsøk eller liknende. Og det klarer vi!
Ha en fin regnværs dag alle sammen! Yey, ekte norsk sommer 
(legger ved bilder fra tidligere)
Det klør jo i fingre og tær etter å rive av emallasjen og prøve og fikse og ordne. Skjønner dem ikke det eller??
