Grunnet litt surr med bildene fra sporkurset, flytting og diverse andre ting, så har det drøyt litt med oppdatering fra kurset. Dette vil snart komme altså. Vil bare ikke skrive om det før jeg har bildene i orden og nok tid til å sette meg ned med det. Soon!
I mens har vi hatt litt å drive med. Jeg har som sagt flyttet, og har brukt en del tid på det. Er så lei, og gleder meg til jeg er helt ferdig. Er ikke glad i den delen som innebærer å pakke ned ting. Det er gørrr kjedelig, og det føles ut som om man aldri blir ferdig. *gjesp* Men å pakke ut igjen og få satt ting pent på plass, er mye hyggeligere 
Jeg kan nesten ikke vente med å få innredet leiligheten!
Søndag fikk pelsen og jeg besøk av Sandra og Ailin, med trollbolla og kanelbolla. Vi trente litt på å ha dem på bord, og byttet på å være dommere. Aiko er jo så flink, så Marvin ble litt misunnelig. Han fikk skikkelig lyst til å bli like flink han også. Eller kanskje enda flinkere!! Mio var veldig opptatt av Marvin som forstyrret ham på plenen, men det blir han nok vant til snart. Han er så fin, og har det beste uttrykket rundt øynene *goingen*
Egentlig så syntes jeg at Marvin var ganske så flink også. Etter tips fra Caroline (Sonen) om å kose på siden av kinnet/på hodet, så slapper han helt av og bare står der klar til å bli tafset på. Fant ut at han strekker seg best om jeg står foran med litt nammis. Jeg har nok ikke et spesielt godt bånd til han, det holder seg ikke bak ørene. Skal investere i en tynn kjetting, strup. Det hadde vært artig å dekorere et selv, men jeg har pakket bort alle perlene og hobbysakene, så det får bli en annen gang.
Tror jeg må prøve å ta litt korte, men raske steg i ringen. Det virker som om Marvin løper best da. Kondis, kondis!
Her om dagen tok vi turen ned til kirkegården igjen. Vi har den koseligste kirkegården ever. Den er stor, med mange fine og store trær, og åpne gressletter til å løpe og gå helt bananas på. Marvin og jeg besøker alltid mormor når vi er der, og vanner graven når det trengs. Marvin elsker å være der. Det er så rolig, og han kan gå løs fordi han vet nøyaktig hvor det er lov å gå og ikke. På gressslettene hender det vi legger inn litt momenter eller apport trening.
Det aller beste er når pelsen oppdager en pinne og legger seg rett ut, men froskelårene sine også rett ut. Jeg finner meg en koselig benk. Solen varmer oss, og det suser svalt i tretoppene. En pippipp eller to tripper lett over plenen i håp om at den tobente på benken kanskje, muligens kan ha et eller annet godt å spise. Det er ikke et menneske og se, og foran seg brer det seg en diger, knallgrønn og velpeid gressplen. Lukker øynene og puster inn lukten av sommer og kjenner følelsen av stillhet og ro noen minutter før man reiser seg og tar med den firbente på tur hjem igjen.
Det er koselig det!
(Bildet er ikke tatt fra den velpleide plenen 
)
