Jeg har verdens fineste Kooiker

Du kan si hva du vil om at loppa mi kan være masete, det skal skje noe, han må få en viss mengde fysisk mosjon om han skal være fornøyd. Han blir fort litt apatisk om det blir for mye dill. Så som alle andre hunder har han selvsagt gode og dårlige sider. Sider som mamma liker mer enn andre, men jevnt over er Marvin en fin Kooiker synes jeg. Litt objektivt og veldig subjektivt.

Norges Hunder Landsforbund (NHL) hadde jubileum i år, og satte derfor opp en jubileumsutstilling. Dette var noe Sandra og jeg ramlet over og bare slang oss på fordi vi trodde at det ville bli den eneste utstillingen vi ville ha mulighet til å delta på før verdensutstillingen i Paris til sommern. Nå viser det seg at vi får vært med på NKK Drammen også, så det passer veldig bra siden Paris er ca en måneds tid etter.

Jeg meldte på for at Marvin og jeg skulle trene på settingen, holde ting litt ved like. Men fogså fokusere enda mer på å vise oss bra, og jaggu gikk alt strålende denne dagen. Det startet med at Marvin var rolig og avbalansert, ikke oppgira og masete som han lett kan bli. Han kunne ligge og holde kontakt med meg uten at vi skulle noe, og uten å pipe. Ba jeg han om å “legge seg”, så fikk jeg klaskdekk! Det er noe jeg ikke får til på dekk trening en gang. Testet litt ståa på avstandskommandering, og jaggu spretter bikkja lynkjapt i den posisjonen jeg kommanderte han i.
Jeg sluttet derfor helt med sånne type oppgaver, for å utnytte det til det vi var der for.

NHL har en litt mindre utstilling selv om den er internasjonal, og det er en avslappet stemning der. Til og med hundene var avslappet. Det var ikke mye bråk fra noen der egentlig. Det var litt uvant med organiseringen, fordi det ikke var noen logisk forklaring på rekkefølgen hele tiden. Men jeg kom meg da ut i ringen første gangen, etter å ha trodd det var min tur en 3-4 ganger.

NHL har to dommere, og de gav Marvin BIR og CACIB (blir ikke det samme som via NKK da). I gruppa var det også to dommere, som plasserte han som BIG 1. Og i BIS var det tre dommere, en norsk, en svensk og en østerrisk, som dømte Marvin til BIS 3! Det var utrolig morsomt at både samarbeidet mellom bikkja og meg gikk strålende samtidig som at vi gjorde det så bra. Jeg er så stolt av han for det vi fikk til sammen i dag. Og etter at vi var ferdige fikk han en hel pølse å gå løs på før Sandra og jeg slapp hundene i frislipp som belønning i hundeparken med noen av de andre hundene. Det var to hannhunder der, så jeg måtte følge litt med på hvordan Marvin oppførte seg overfor dem, og omvendt. Det er sånn jeg avdekker om det i det hele tatt blir noen mulighe “Kooiker-attack”/mongisoppførsel eller ikke.
Jeg viste han at jeg var der og fulgte med han, og gav han litt frie tøyler så jeg kunne vurdere ståa. Han fikk en wannabe Shibahale og var på vei til å stivne da jeg tuchet han med en påfølgende kommentar. Han løste opp og saken var over mellom de to. Med Huskien fikk han prøvd å monge seg litt, men han gav ikke full pinne. Jeg så på han at selv om Huskien var ung, så var han såppas mentalt stabil at Marvin ikke hadde prøvd seg for mye på han. (Det er bare sånn jeg har lært meg til å se/lese) Etter å ha prøvd seg så smått, fikk jeg gjort det klart hva jeg synes om det. Og saken løst. Alle løp rundt uten noe som helst mer kompikasjoner. Så deilig!!

Her er kritikken jeg fikk:

Helhetsinntrykk: Vennlig, tilbakeholden
Kjønnspreg: Typisk
Hode               : Excellent
Ører                : Mørke, godt pigment, velformede
Tenner        : OK
Snuteparti: Korrekt
Kropp           : Rett, fast, kort rygg. God brystdybde og linje
Forben        : Rette og stabile
Bakben        : Bra vinklet, rette, muskuløse
Pels                : Excellent
Hale               : Korrekt ansatt og båret
Pote               : Sluttede, runde
Bevegelse  : Frie, godt skyv, friske
Bemerkninger: God representant for rasen, i god utstillingsform

Premiering: 1AK, 1KV, CACIV, BIR, 1BIG, 3 BIS

Så nå har jeg fire slufser, to pokaler, en liten fórsekk og et gavekort på fotografering i premie

Hopp

I går hadde jeg en knallfin ridetime for Peppern, med fineste Bernarden min. Rei sjenkelvikninger og rei opp midtlinja fra kortsiden og annenvher sving ut på banen igjen. Så en timetersvolte på sporet før man rei opp på midtlinja igjen. Dette med flyt, uten kræsj. Bernard er en veldig fin og sammarbeidsvililg hest. Han har en enorm fart, så man er pent nødt for å holde samlet gangart fra man stiger opp til man stiger ned, ellers havnder du i salto over ryggen på’n Så lenge du mestrer det, er han en drøm!

I dag to jeg med pelsene mine til mamma og trente hopp på gårdsplassen henens. Måtte teste det nye hoppet jeg fikk i posten. Heldigvis ligger posten på toppen av bakken, og jeg bor i bånn. Ellers hadde jeg ikke hatt kjans til å bære det hjem altså. Fyttigrisen så tungt det var. Jeg satte ihvertfall opp hinderet og lekte med begge to før jeg fikk de til å hoppe over. Villa var HELT med og hoppet hinderet både i sin str og i Marvin sin. Det spilte ingen rolle, for den frøkna har spenst asså!

Tok hele hoppøvelsen i kl 1 to ganger, en gang fra hver side. Ellers var det bare lek som gjalt, ved å få de til å hoppe random over og leke i belønning. De fikk raptus også. Villa klødde potene etter å få Marvin til å slutte å snuse og være mongo, og bjeffa og satte stumpen til værs og yppa som en gærning. Hun fikk han jo med seg og de føyk rund på plassen som to pingpongballer i full fart. Jeg fikk de til å hoppe over hinderet når de var på vei mot meg, og noen ganger bare hoppa Marvin av seg selv. Fin måte å introdusere hinderet på uten at det blir så alvorlig. Marvin blir jo nesten apatisk hvis ting blir for alvorlig

Han var ikke i treningsmodus i dag ihvertfall. På plass kunne jeg bare drite i. Måtte be han flere ganger før han motvillig satte seg. Det er ikke morsomt.. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å få han mer stabil, så han synes det er gøy å trene og ikke BARE leke og snuse..?

I går bada jeg Pill, og fikk av en bråta til med pels. Visste ikke at det var mulig å få av mer jeg, hun er jo som en ribba høne nå Og skjørter har hun jo nesten ikke noe igjen av. Snart har jeg en nakenhund i hus!  I dag fikk Marvin gjennomgå, siden han var grå i pelsen og vi skal stille om to uker. Tenkte det er greit å ta en runde nå, og en neste onsdag. Så får jeg revaske bein og magehår dagen før. Kooikern er liksom ikke sånn kjempestilig hvis man bader de dagen før, for da ser du ut som krøllete lodotter
Og nå har han fått seg både midtskill og krøller på halen   Og jeg MÅ ha meg blåser og bord snart, jeg hæler ikke så sitte på gulvet eller bruke spisebordet, eller å bruke en føner uten trøkk og sitte der i hundre år.

I morgen er det villmarksmessa, og da håper jeg at jeg finner noe finfint.

Dagens trening

I dag var det trening i Maridalen. Vi har tatt noen skritt tilbake for å fokusere på der jeg har lært inn litt feil og/eller slurvet med under veis. Dette så vi kan få det til litt bedre i konkurransesammenheng, men også for innlæring av fremtidens valp.

Derfor har vi vært litt innom kassemetoden for å få fine innsitt. Marvin kan ha de hvis han vil, men de kan også bli veldig skjeve. Bruker klikkermetoden, og det tok ikke lang tid før han skjønte hva som var ventet av han. Fikk han ikke helt rundt og inn til meg, men nesten. Siden han blir veldig lett frustrert når det skjer noe rundt ham og vi skal trene, så trente vi alene bak bilen og ikke i front der de andre var. På den måten klarte jeg å dra fokus mye bort fra det og over til oppgavene og belønning.

Så tok vi en runde med musematta. Han tramper han, men øker jeg avstanden for mye, så er det akkurat som om han glemmer hva han skulle og blir frustert og legger seg ofte ned og gir litt opp mens det kommer frustrasjonspip. Og da kommer også fokus tilbake på alt annet rundt oss. Så lenge vi har forstyrrelser, så holder jeg relativt kort avstand ennå. Inne kan jeg ha mye lenger uten at han blir så distrahert.

Det ble også litt ryggetrening. For å komme i gang, la jeg en godbit mellom bena mine og lot han ta den og klikket når han da rygget automatisk. Godbit igjen, og han beveger seg enda mer bak, klikk. Gjorde det noen ganger så han skulle fatte poenget. Så brukte vi en vegg, og her har vi trent på bakpartskontroll før, så hva gjør bikkja? Jo han setter seg selvsagt. Løste det vet å belønne for stå i første om gang, og holdt linen sånn at han ikke kunne gå frammover, uten at jeg dro han bakover. Tok et skritt bak, og klikk for en hver bak-bevegelse. Han skjønte ikke greia med en gang, men etter noen repetisjoner, så var vi der. Helt til jeg klarte å tråkke han på totten Men det gikk over fort, og jeg kjørte øvelsen et par ganger til.

Tiden gikk ufattelig fort, jeg tror faktisk det var det vi rakk i denne omgang. Jeg er fornøyd med dagens trening, for han ville jobbe til tross for forstyrrelsene. Han var ikke “på topp”, men et helt greit utgangspunkt og vi fikk det til uten at han ble dritt lei. Han blir jo så fort lei, og da må jeg være veldig nøye med å ikke kjøre for mange repetisjoner, eller for mange øvelser på en dag.

Forrige mandag var egentlig første kursdag, men da hadde Marvin et realt magasjau som kom i begge retninger fra natten og hele dagen som kom. Treningen utgikk glatt da gitt!