Da er vi hjemme etter en tur til verdensutstillingen som i år ble holdt i Paris. Vi dro sammen med Sandra og Imouto nedover (Ailin, Marion og Silje tok et annet fly), og turen gikk over alle forventninger. Hundene ble trillet bort uten en mine, og vi satte oss på flyet ned med sommerfugler i magen. Og her startet moroa.
Jeg klarer jo da å miste lommeboken min på flyet ned, dvs. jeg kastet den.. 
Frøken fryd sitter bakerst i flyet og spiser kylling tikka baguette og koser seg, og klarer å kaste restene av posen med min lille, snertne lommebok oppi. Og dette oppdager jeg ikke før vi har hentet hundene og skal gå ut fra flyplassen. En hyggelig fransk flyvertinne ringer bort til flyet, men søpla har allerede forlatt flyet og er på vei til dynga. Det var det, jeg starter ferien uten noen penger. Greit nok, for man kan jo låne av en av de andre så lenge, eller hur?
Bortsett fra at Sandra og jeg var de eneste som dro til SDC flyplassen, og Sandra fikk lønn dagen etter. Det var jeg som var banken enn så lenge.
Så da stod vi der da, to stk norske frøkner med hunder så klare som egg til å utforske Paris. Men penger til å forlate flyplassen hadde vi jo ikke. Veldig lurt, Marianne!
Men Sandra finner ut at hun har noen norske kr i lomma og får vekslet dette. Dermed kommer vi oss med taxi til hotell Millennium, og er så langt oppgitte men glade for å ha kommet oss videre. De andre jentene ankommer hotellet når vi skal sjekke inn, så det var ganske bra timet sånn sett. Da vi skulle sjekke inn forventet hotellet at vi skulle betale 25 euro pr dag, pr hund for rengjøring av rommene. Enda det på nettsidene deres står at det er gratis med hund på hotellet. Da blir dette plutselig en veldig dyr affære, noe som var ganske sleipt av dem. Jeg er sikker på at det er gratis til vanlig, men at de så sitt snitt til å tjene litt ekstra under disse dagene som utstillingen skulle være. Jeg ble informert av en amerikaner der, at de også hadde hatt samme diskusjon med personalet, og at vi ikke måtte finne oss i den summen. Han sa at det gjalt mange andre av de med hund på hotellet, det var ingen som var klar over denne ekstrakostnaden. Så vi fikk prutet det ned til 15 euro da i det minste.
Vi kommer opp på hotellet, og de har ikke satt inn ekstraseng og vi fikk bare to håndklær, men det er småting. Vi fikk det når vi ba om det, og sannelig fikk vi oss ikke to gratis frokoster også 
Den første dagen dro vi til utstillingen for å orientere oss litt i forkant. Det er litt kjekt å vite akkurat hvilken ring og hall man skal være i, så det blir minst mulig stress på selve dagen. Men da kom vi ikke inn med hundene. De andre jentene betalte og gikk inn, mens Sandra og jeg ble nektet inngang. Det var umulig å vite hvorfor, for karen kunne ikke engelsk. (Kjekt å stille han i innganspartiet……..)
Men vi fant da ut at veterinæren hadde gått for dagen, så det var grunnen. Men jeg synes det er litt sært, for det var over 30 000 hunder påmeldt, og det er jo naturlig at man kommer flere dager med hunden når man først er der. Hvordan skal man vite når vet er der og ikke?
Sandra og jeg løp inn og fikk avdekket det viktigste, og så slang vi oss på banen til Paris sentrum.
Vi ble ganske godt kjent med t-banesystemet, og vi fikk tatt både buss og tog. Marvin er bortskjemt med bil han, så det har ikke blitt kollektivt på han før. Men dette tok han på strak arm. Null stress! Tøffingen min 
Et par fra California jeg traff på t-banen ,hadde lyst til å pakke han med seg i kofferten sin og lurte på om han kanskje ikke hadde lyst til å bli med dem. Så jeg så for meg Marvin som sufring dog 
Første dagen tuslet vi litt rundt i sentrum og koste oss. Drakk frappuccino fra Starbucks og spiste lunsj ved siden av Notre Dame. Hundene lå under bordet mens vi koste oss ute og så på livet i Paris.
Fredag stilte Imouto på Fransk vinner, og fikk very good! 9 mnd gammel stiller knertmonsteret på sin andre offesielle utstilling 
Min oppmøte tid var 12.30, men med springern før oss så varte det og rakk før kooikerne skulle i ringen. Vi rakk å shoppe på tur, mens noen passet campen. Marvin fikk seg noen CC produkter, som jeg skal teste på han for første gang nå i kveld. Tenker å vaske av han Pariseksos før jeg tar han opp i senga med nyvasket sengetøy 
Men hverken Ailin, Sandra eller jeg kunne motstå fristelsen til å kjøpe oss stellekoffert, selv om tanken på overvekt lå og murret i bakhodet.
Da kooikerne endelig skulle i ringen, var jeg superspent men hadde bestemt meg for at det viktigste for meg var at vi samarbeidet bra og hadde det artig. Det er en verdensutstilling, og litt realistisk må man være, selv om konkurranseinstinktet lå og vaket på overflaten.
Vi gjorde det bra i ringen. Marvin løp litt fort, men i følge oppdretter og de andre tok vi oss bra ut. Han var så flink den loppa mi, selv om han var gira etter å løpe siden han hadde ventet nesten hele dagen.
Denne gangen hadde vi en fransk dommer, som jeg syntes kunne tatt seg noen sekunder til pr hund for å kjenne mer på beinstuktur, tenner og i det hele tatt. Men han nøyde seg med å stryke hånden raskt over munnviken og litt på krysset og nedover det ene låret, samt så vidt innom halen før han var ferdig. Greit nok, han vurderte Marvin som nr 1 eller 2 i klassen, så det betyr at vi var nippet fra å bli beste champion i hannhundklassen. Han ble 2. beste, med excellent, og jeg er så stolt av han altså! 
På lørdag skulle Imouto på WW utstillingen, og hun var desverre ikke like ivrig på tannvisning på bord denne gangen. Men ellers står hun alltid kjempebra, og har den fineste rødfargen ever 
Imouto fikk very good denne dagen også, og det er superbra!
Etter en lang dag i hallen igjen, valgte vi å spise i nærheten av hotellet og hoppe til køys.
På søndag valgte vi å ta en hel dag i Paris sentrum, og bare kose oss. Imouto var nærmest kjendis, da veldig mange kjente igjen rasen. Spesielt de japanske turistene hehe
Hundene lekte litt mens vi gikk og lagde et lite show for folket rundt der de hoppet og spratt med tenner på tørk og Marvin med god lyd. Så spiste vi en god lunsj før vi gikk løs på vandring gjennom store deler av sentrum for å komme oss til Eiffel tårnet. Vi la oss på gresset i parken på baksiden, og bare koste oss mens vi spiste små makroner i forskjellige smaker og skravlet. En millitærkledd kar med maskingevær kom bort for å komplimentere hundene, og det var jo koselig at han har en soft side ved seg også
Men et par syklende politimenn svippet også innom der vi satt for å høre litt om rasen til Imouto,og for å be oss om å passe på verdisakene. Men det er ikke alt hva denne parken har å by på, for asiatere liker visst å bryllupsbilder midt mellom alle turistene. Bare de fikk Eiffeltrånet med på bildet, så var det greit.
Vi bestemte oss for å spasere halve Paris rundt forå finne en restaurant Sandra kunne anbefale. Der var det helt fullt, men da de hørte om vår vandring Paris rundt for å finne dem, så smeltet de og ga oss en fin plass inne med lov til å ha med hundene. Av hovestern selv. Hundene lå som vanlig under bordet mens vi koste oss med fantastisk fransk husmannskost, før vi tok banen hjem i 24 tiden. Det var nok litt i det seneste laget, for banen var stappfull av folk, og noen så mer trivlige ut enn andre. Vel hjemme var det bare å starte pakking av kofferten, sove 4 timer før jeg skulle opp igjen og haste av gårde til flyplassen.
Flyturen ned gikk som smurt, og den gikk helt greit tilbake også. Men da var Marvin virkelig glad for å se meg. Han reiste alene denne gangen, og var så tapper altså Jeg synes det var mye styr å komme seg fra hotellet og til flyplassen, for så å få beskjed av SAS personalet der at de brått krevde dobbelt så mye for å få Marvin hjem enn det jeg hadde fått beskjed om fra Norge. Og med lommeboka godt nedgravd i Paris’ søppeldynge, var Sandras penger alt jeg hadde. Da var det bare å få sippet seg til rabatt og håpe at noen kunne hente meg på Gardermoen så jeg kom meg hjem.
Alt ordner seg, og dette har vært en kjempefin tur med kjempekoselige mennesker. I fjor var det Sølen, i år var det WDS Paris. Til deste år blir det WDS Salzburg OG Sølen 
Jeg er så stolt av gutten min, som har tatt Paris på strak arm altså. Alt fra flytur, til buss, t-bane med tusenvis av folk over alt, tog, vandring i den travle byen, og det at han klarer å slappe av. Han har vært så utrolig tolmodig og grei å ha med å gjøre, at jeg er helt imponert. Marvin har vært en håndfull som jeg har jobbet mye med, og nå i voksen alder er han en trygg og stabil hund. Han har aldri tatt kollektiv transport tidligere, fordi vi har drevet med alt mulig annen form for sosialisering. Fra lastebiler og trailere som kjører et par meter forbi oss, til lange dager på utstillinger og farting hit og dit. Men jeg visste at en tur som dette ikke ville by på problemer for han, så derfor var jeg ikke i tvil om at vi skulle dra. Allikevel har det gått over all forventning, og jeg må bare få si at jeg elsker den flotte kooikerloppa mi altså!
Mens noen av oss var på utstilling, gikk andre lydighet. Og sonens Maren og Amira ble verdensmestere i lydighet, så jeg ønsker å gratulerere med en så fantastisk bra resultat. Gull i kofferten på vei hjem. Utrolig moro, og jeg skulle ønske jeg fikk se det!
(Bilder kommer)
