Denne helgen var temaet stimuluskontroll, og vi satte kommandoer på en del frivillige adferder vi har jobbet med.
Samtidig fikk Marvin vist seg fra den ikke så glamorøse side. På søndagen ble plutselig alt helt teit. Det ser ut som det går opp for ham hva vi egentlig holder på med og resignerer helt. Motivasjonen faller og han går over i et modus der han bare eksisterer. Det er denne biten jeg jobber mye med for å kunne “knekke” koden. Det som er en pådriver til vanlig, yndlingsleka, godbiter osv, blir plutselig ikke verdt noen ting. Dette er en utfordring jeg har hatt hele tiden, men heldigvis har det stabilisert seg mer etter at han ble voksen. Han har også mer arbeidslyst og konsentrasjon enn før, selv om jeg vet det bor mer i hunden. Kunsten er å få det fem : p
Ellers har vi kommet litt lenger med apporteringen, han kan innimellom sitte med en gjenstand i munn, men aller helst må han stå.
Jeg sliter litt med å få han til å skjønne poenget med å holde gjenstander, avlevere osv. Men samtidig har jeg funnet små ting jeg kan jobbe med for å forbedre nettopp apporteringer. For det første har jeg lekt opp hunden min, da godbiter var det eneste som fungerte før. Jeg fikk opp interessen for ball, myk pelsleke og flere og flere gjenstander nå nylig. Jeg har en kasse med leker til trening som står i gangen og hvis jeg har glemt å dekke over den så går han og sikler på tingene. Av og til sniker han til seg den første gjenstanden han ser, men helst beverleka/myk pelsleke, og løper ut i stua for å leke med seg selv. Det er i utgangspunktet ikke lov men i vårt tilfelle lar jeg ham gjøre det nå fordi jeg vil at lekene skal være mer festlige enn de har vært tidligere slik at jeg alltid kan bruke de i trening. Derfor engasjerer jeg meg i leken også, men bare en liten stund. Nok til at det hele ble en kort liten ertelek for å gjøre det enda mer stas neste gang jeg tar de fram. Det jeg får ut av dette, er at gjenstander jeg ikke har kunnet belønne med før har blitt mer populært når vi skal trene for da husker han at han har hatt det artig med den før.
Vi har nå fått utdelt skriftlig eksamen, og vi jobber med repartoaret vårt bestående av grunnferdighetene og triks til praktisk øvelse på neste og siste samling. Enkelte ting sitter litt lenger inne, og det føler jeg har noe med at vi trente litt annerledes før klikkertrening. Fortsatt positiv trening, men ikke på klikkermåten. Dermed er noen ting lært inn på en annen måte fra før i tillegg til at han må tenke mer selv nå enn han gjorde før. Dette fører til litt frustrasjonslyder, men han er ivrig og han vil veldig gjerne forstå hva jeg vil ha fra ham.
Det er heller ikke lett å ha et program man skal følge samtidig som at man skal utvikle seg og vise framgang innen frister, når man ikke kan trene så ofte som man kunne ønske seg. Marvin fungerer best hvis han sultes på den typen stimuli en periode før man tar det fram igjen. Det ser ut til at det er det som skal til for å holde interessen oppe. Så da betyr det at jeg må planlegge treningene utrolig godt, være veldig effektiv og vite hva vi må jobbe mest med i den perioden. Og det er viktig at jeg på forhånd har fått litt flere tips om hvordan jeg skal løse de spesifikke utfordringene. Jeg har fått noen bra tips til ruta blant annet, som jeg har stor tro på kommer til å fungere.
Marvin tar ting fort, og da står det hele på to ting:
1) Har jeg en plan videre om han tar meg igjen med en gang? Ellers mister han interessen fordi det blir kjedelig.
2) Klarer jeg å gjøre øvelsen interessant nok fra start? Ellers mister han interessen og vil skippe rett til belønningen. Da er det ikke så om og gjøre for å få godiset eller leken.
Så utfordringen er å legge lista såppass høy at han får utfordringer så han lykkes med dem, øke vanskelighetsgraden så raskt at han ikke kjeder seg men sakte nok til at han ikke gir opp fordi det blir for vanskelig. For han gir opp og kommer rett i lydhørt stress, og da må vi bare bryte opp og jeg har fått en hund som er ett hakk mindre interessert. Her er det faktisk en hårfin balanse som jeg må lære meg å bli bedre på.
Det er både krevende og artig å jobbe med en hund som Marvin, men noen ganger skulle jeg ønske meg et litt større arbeidshjern med litt lenger utholdenhet 
Jeg lærer utrolig mye da, og det er det som gjør at jeg vokser.
Takk til Aase Ramsrud som legger til rette for et inspirerende, lærerrikt og veldig hyggelig kurs!
