World Dog Show Paris 2011

Da er vi hjemme etter en tur til verdensutstillingen som i år ble holdt i Paris. Vi dro sammen med Sandra og Imouto nedover (Ailin, Marion og Silje tok et annet fly), og turen gikk over alle forventninger. Hundene ble trillet bort uten en mine, og vi satte oss på flyet ned med sommerfugler i magen.  Og her startet moroa.

Jeg klarer jo da å miste lommeboken min på flyet ned, dvs. jeg kastet den.. Frøken fryd sitter bakerst i flyet og spiser kylling tikka baguette og koser seg, og klarer å kaste restene av posen med min lille, snertne lommebok oppi. Og dette oppdager jeg ikke før vi har hentet hundene og skal gå ut fra flyplassen. En hyggelig fransk flyvertinne ringer bort til flyet, men søpla har allerede forlatt flyet og er på vei til dynga. Det var det, jeg starter ferien uten noen penger. Greit nok, for man kan jo låne av en av de andre så lenge, eller hur?
Bortsett fra at Sandra og jeg var de eneste som dro til SDC flyplassen, og Sandra fikk lønn dagen etter. Det var jeg som var banken enn så lenge.
Så da stod vi der da, to stk norske frøkner med hunder så klare som egg til å utforske Paris. Men penger til å forlate flyplassen hadde vi jo ikke. Veldig lurt, Marianne!
Men Sandra finner ut at hun har noen norske kr i lomma og får vekslet dette. Dermed kommer vi oss med taxi til hotell Millennium, og er så langt oppgitte men glade for å ha kommet oss videre. De andre jentene ankommer hotellet når vi skal sjekke inn, så det var ganske bra timet sånn sett. Da vi skulle sjekke inn forventet hotellet at vi skulle betale 25 euro pr dag, pr hund for rengjøring av rommene. Enda det på nettsidene deres står at det er gratis med hund på hotellet. Da blir dette plutselig en veldig dyr affære, noe som var ganske sleipt av dem. Jeg er sikker på at det er gratis til vanlig, men at de så sitt snitt til å tjene litt ekstra under disse dagene som utstillingen skulle være. Jeg ble informert av en amerikaner der, at de også hadde hatt samme diskusjon med personalet, og at vi ikke måtte finne oss i den summen. Han sa at det gjalt mange andre av de med hund på hotellet, det var ingen som var klar over denne ekstrakostnaden. Så vi fikk prutet det ned til 15 euro da i det minste.

Vi kommer opp på hotellet, og de har ikke satt inn ekstraseng og vi fikk bare to håndklær, men det er småting. Vi fikk det når vi ba om det, og sannelig fikk vi oss ikke to gratis frokoster også

Den første dagen dro vi til utstillingen for å orientere oss litt i forkant. Det er litt kjekt å vite akkurat hvilken ring og hall man skal være i, så det blir minst mulig stress på selve dagen. Men da kom vi ikke inn med hundene. De andre jentene betalte og gikk inn, mens Sandra og jeg ble nektet inngang. Det var umulig å vite hvorfor, for karen kunne ikke engelsk. (Kjekt å stille han i innganspartiet……..)
Men vi fant da ut at veterinæren hadde gått for dagen, så det var grunnen. Men jeg synes det er litt sært, for det var over 30 000 hunder påmeldt, og det er jo naturlig at man kommer flere dager med hunden når man først er der. Hvordan skal man vite når vet er der og ikke?
Sandra og jeg løp inn og fikk avdekket det viktigste, og så slang vi oss på banen til Paris sentrum.

Vi ble ganske godt kjent med t-banesystemet, og vi fikk tatt både buss og tog. Marvin er bortskjemt med bil han, så det har ikke blitt kollektivt på han før. Men dette tok han på strak arm. Null stress! Tøffingen min
Et par fra California jeg traff på t-banen ,hadde lyst til å pakke han med seg i kofferten sin og lurte på om han kanskje ikke hadde lyst til å bli  med dem. Så jeg så for meg Marvin som sufring dog
Første dagen tuslet vi litt rundt i sentrum og koste oss. Drakk frappuccino fra Starbucks og spiste lunsj ved siden av Notre Dame. Hundene lå under bordet mens vi koste oss ute og så på livet i Paris.

Fredag stilte Imouto på Fransk vinner, og fikk very good! 9 mnd gammel stiller knertmonsteret på sin andre offesielle utstilling
Min oppmøte tid var 12.30, men med springern før oss så varte det og rakk før kooikerne skulle i ringen. Vi rakk å shoppe på tur, mens noen passet campen. Marvin fikk seg noen CC produkter, som jeg skal teste på han for første gang nå i kveld. Tenker å vaske av han Pariseksos før jeg tar han opp i senga med nyvasket sengetøy
Men hverken Ailin, Sandra eller jeg kunne motstå fristelsen til å kjøpe oss stellekoffert, selv om tanken på overvekt lå og murret i bakhodet.

Da kooikerne endelig skulle i ringen, var jeg superspent men hadde bestemt meg for at det viktigste for meg var at vi samarbeidet bra og hadde det artig. Det er en verdensutstilling, og litt realistisk må man være, selv om konkurranseinstinktet lå og vaket på overflaten.
Vi gjorde det bra i ringen. Marvin løp litt fort, men i følge oppdretter og de andre tok vi oss bra ut. Han var så flink den loppa mi, selv om han var gira etter å løpe siden han hadde ventet nesten hele dagen.
Denne gangen hadde vi en fransk dommer, som jeg syntes kunne tatt seg noen sekunder til pr hund for å kjenne mer på beinstuktur, tenner og i det hele tatt. Men han nøyde seg med å stryke hånden raskt over munnviken og litt på krysset og nedover det ene låret, samt så vidt innom halen før han var ferdig. Greit nok, han vurderte Marvin som nr 1 eller 2 i klassen, så det betyr at vi var nippet fra å bli beste champion i hannhundklassen. Han ble 2. beste, med excellent, og jeg er så stolt av han altså!

På lørdag skulle Imouto på WW utstillingen, og hun var desverre ikke like ivrig på tannvisning på bord denne gangen. Men ellers står hun alltid kjempebra, og har den fineste rødfargen ever  Imouto fikk very good denne dagen også, og det er superbra!
Etter en lang dag i hallen igjen, valgte vi å spise i nærheten av hotellet og hoppe til køys.

På søndag valgte vi å ta en hel dag i Paris sentrum, og  bare kose oss. Imouto var nærmest kjendis, da veldig mange kjente igjen rasen. Spesielt de japanske turistene hehe
Hundene lekte litt mens vi gikk og lagde et lite show for folket rundt der de hoppet og spratt med tenner på tørk og Marvin med god lyd. Så spiste vi en god lunsj før vi gikk løs på vandring gjennom store deler av sentrum for å komme oss til Eiffel tårnet.  Vi la oss på gresset i parken på baksiden, og bare koste oss mens vi spiste små makroner i forskjellige smaker og skravlet. En millitærkledd kar med maskingevær kom bort for å komplimentere hundene, og det var jo koselig at han har en soft side ved seg også
Men et par syklende politimenn svippet også innom der vi satt for å høre litt om rasen til Imouto,og for å be oss om å passe på verdisakene.  Men det er ikke alt hva denne parken har å by på, for asiatere liker visst å bryllupsbilder midt mellom alle turistene. Bare de fikk Eiffeltrånet med på bildet, så var det greit.

Vi bestemte oss for å spasere halve Paris rundt forå finne en restaurant Sandra kunne anbefale. Der var det helt fullt, men da de hørte om vår vandring Paris rundt for å finne dem, så smeltet de og ga oss en fin plass inne med lov til å ha med hundene. Av hovestern selv. Hundene lå som vanlig under bordet mens vi koste oss med fantastisk fransk husmannskost, før vi tok banen hjem i 24 tiden. Det var nok litt i det seneste laget, for banen var stappfull av folk, og noen så mer trivlige ut enn andre. Vel hjemme var det bare å starte pakking av kofferten, sove 4 timer før jeg skulle opp igjen og haste av gårde til flyplassen.

Flyturen ned gikk som smurt, og den gikk helt greit tilbake også. Men da var Marvin virkelig glad for å se meg. Han reiste alene denne gangen, og var så tapper altså   Jeg synes det var mye styr å komme seg fra hotellet og til flyplassen, for så å få beskjed av SAS personalet der at de brått krevde dobbelt så mye for å få Marvin hjem enn det jeg hadde fått beskjed om fra Norge. Og med lommeboka godt nedgravd i Paris’ søppeldynge, var Sandras penger alt jeg hadde. Da var det bare å få sippet seg til rabatt og håpe at noen kunne hente meg på Gardermoen så jeg kom meg hjem.

Alt ordner seg, og dette har vært en kjempefin tur med kjempekoselige mennesker. I fjor var det Sølen, i år var det WDS Paris. Til deste år blir det WDS Salzburg OG Sølen

Jeg er så stolt av gutten min, som har tatt Paris på strak arm altså. Alt fra flytur, til buss, t-bane med tusenvis av folk over alt, tog, vandring i den travle byen, og det at han klarer å slappe av.  Han har vært så utrolig tolmodig og grei å ha med å gjøre, at jeg er helt imponert. Marvin har vært en håndfull som jeg har jobbet mye med, og nå i voksen alder er han en trygg og stabil hund. Han har aldri tatt kollektiv transport tidligere, fordi vi har drevet med alt mulig annen form for sosialisering. Fra lastebiler og trailere som kjører et par meter forbi oss, til lange dager på utstillinger og farting hit og dit. Men jeg visste at en tur som dette ikke ville by på problemer for han, så derfor var jeg ikke i tvil om at vi skulle dra. Allikevel har det gått over all forventning, og jeg må bare få si at jeg elsker den flotte kooikerloppa mi altså!

Mens noen av oss var på utstilling, gikk andre lydighet. Og sonens Maren og Amira ble verdensmestere i lydighet, så jeg ønsker å gratulerere med en så fantastisk bra resultat. Gull i kofferten på vei hjem. Utrolig moro, og jeg skulle ønske jeg fikk se det!

(Bilder kommer)

Jeg har verdens fineste Kooiker

Du kan si hva du vil om at loppa mi kan være masete, det skal skje noe, han må få en viss mengde fysisk mosjon om han skal være fornøyd. Han blir fort litt apatisk om det blir for mye dill. Så som alle andre hunder har han selvsagt gode og dårlige sider. Sider som mamma liker mer enn andre, men jevnt over er Marvin en fin Kooiker synes jeg. Litt objektivt og veldig subjektivt.

Norges Hunder Landsforbund (NHL) hadde jubileum i år, og satte derfor opp en jubileumsutstilling. Dette var noe Sandra og jeg ramlet over og bare slang oss på fordi vi trodde at det ville bli den eneste utstillingen vi ville ha mulighet til å delta på før verdensutstillingen i Paris til sommern. Nå viser det seg at vi får vært med på NKK Drammen også, så det passer veldig bra siden Paris er ca en måneds tid etter.

Jeg meldte på for at Marvin og jeg skulle trene på settingen, holde ting litt ved like. Men fogså fokusere enda mer på å vise oss bra, og jaggu gikk alt strålende denne dagen. Det startet med at Marvin var rolig og avbalansert, ikke oppgira og masete som han lett kan bli. Han kunne ligge og holde kontakt med meg uten at vi skulle noe, og uten å pipe. Ba jeg han om å “legge seg”, så fikk jeg klaskdekk! Det er noe jeg ikke får til på dekk trening en gang. Testet litt ståa på avstandskommandering, og jaggu spretter bikkja lynkjapt i den posisjonen jeg kommanderte han i.
Jeg sluttet derfor helt med sånne type oppgaver, for å utnytte det til det vi var der for.

NHL har en litt mindre utstilling selv om den er internasjonal, og det er en avslappet stemning der. Til og med hundene var avslappet. Det var ikke mye bråk fra noen der egentlig. Det var litt uvant med organiseringen, fordi det ikke var noen logisk forklaring på rekkefølgen hele tiden. Men jeg kom meg da ut i ringen første gangen, etter å ha trodd det var min tur en 3-4 ganger.

NHL har to dommere, og de gav Marvin BIR og CACIB (blir ikke det samme som via NKK da). I gruppa var det også to dommere, som plasserte han som BIG 1. Og i BIS var det tre dommere, en norsk, en svensk og en østerrisk, som dømte Marvin til BIS 3! Det var utrolig morsomt at både samarbeidet mellom bikkja og meg gikk strålende samtidig som at vi gjorde det så bra. Jeg er så stolt av han for det vi fikk til sammen i dag. Og etter at vi var ferdige fikk han en hel pølse å gå løs på før Sandra og jeg slapp hundene i frislipp som belønning i hundeparken med noen av de andre hundene. Det var to hannhunder der, så jeg måtte følge litt med på hvordan Marvin oppførte seg overfor dem, og omvendt. Det er sånn jeg avdekker om det i det hele tatt blir noen mulighe “Kooiker-attack”/mongisoppførsel eller ikke.
Jeg viste han at jeg var der og fulgte med han, og gav han litt frie tøyler så jeg kunne vurdere ståa. Han fikk en wannabe Shibahale og var på vei til å stivne da jeg tuchet han med en påfølgende kommentar. Han løste opp og saken var over mellom de to. Med Huskien fikk han prøvd å monge seg litt, men han gav ikke full pinne. Jeg så på han at selv om Huskien var ung, så var han såppas mentalt stabil at Marvin ikke hadde prøvd seg for mye på han. (Det er bare sånn jeg har lært meg til å se/lese) Etter å ha prøvd seg så smått, fikk jeg gjort det klart hva jeg synes om det. Og saken løst. Alle løp rundt uten noe som helst mer kompikasjoner. Så deilig!!

Her er kritikken jeg fikk:

Helhetsinntrykk: Vennlig, tilbakeholden
Kjønnspreg: Typisk
Hode               : Excellent
Ører                : Mørke, godt pigment, velformede
Tenner        : OK
Snuteparti: Korrekt
Kropp           : Rett, fast, kort rygg. God brystdybde og linje
Forben        : Rette og stabile
Bakben        : Bra vinklet, rette, muskuløse
Pels                : Excellent
Hale               : Korrekt ansatt og båret
Pote               : Sluttede, runde
Bevegelse  : Frie, godt skyv, friske
Bemerkninger: God representant for rasen, i god utstillingsform

Premiering: 1AK, 1KV, CACIV, BIR, 1BIG, 3 BIS

Så nå har jeg fire slufser, to pokaler, en liten fórsekk og et gavekort på fotografering i premie

Hopp

I går hadde jeg en knallfin ridetime for Peppern, med fineste Bernarden min. Rei sjenkelvikninger og rei opp midtlinja fra kortsiden og annenvher sving ut på banen igjen. Så en timetersvolte på sporet før man rei opp på midtlinja igjen. Dette med flyt, uten kræsj. Bernard er en veldig fin og sammarbeidsvililg hest. Han har en enorm fart, så man er pent nødt for å holde samlet gangart fra man stiger opp til man stiger ned, ellers havnder du i salto over ryggen på’n Så lenge du mestrer det, er han en drøm!

I dag to jeg med pelsene mine til mamma og trente hopp på gårdsplassen henens. Måtte teste det nye hoppet jeg fikk i posten. Heldigvis ligger posten på toppen av bakken, og jeg bor i bånn. Ellers hadde jeg ikke hatt kjans til å bære det hjem altså. Fyttigrisen så tungt det var. Jeg satte ihvertfall opp hinderet og lekte med begge to før jeg fikk de til å hoppe over. Villa var HELT med og hoppet hinderet både i sin str og i Marvin sin. Det spilte ingen rolle, for den frøkna har spenst asså!

Tok hele hoppøvelsen i kl 1 to ganger, en gang fra hver side. Ellers var det bare lek som gjalt, ved å få de til å hoppe random over og leke i belønning. De fikk raptus også. Villa klødde potene etter å få Marvin til å slutte å snuse og være mongo, og bjeffa og satte stumpen til værs og yppa som en gærning. Hun fikk han jo med seg og de føyk rund på plassen som to pingpongballer i full fart. Jeg fikk de til å hoppe over hinderet når de var på vei mot meg, og noen ganger bare hoppa Marvin av seg selv. Fin måte å introdusere hinderet på uten at det blir så alvorlig. Marvin blir jo nesten apatisk hvis ting blir for alvorlig

Han var ikke i treningsmodus i dag ihvertfall. På plass kunne jeg bare drite i. Måtte be han flere ganger før han motvillig satte seg. Det er ikke morsomt.. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å få han mer stabil, så han synes det er gøy å trene og ikke BARE leke og snuse..?

I går bada jeg Pill, og fikk av en bråta til med pels. Visste ikke at det var mulig å få av mer jeg, hun er jo som en ribba høne nå Og skjørter har hun jo nesten ikke noe igjen av. Snart har jeg en nakenhund i hus!  I dag fikk Marvin gjennomgå, siden han var grå i pelsen og vi skal stille om to uker. Tenkte det er greit å ta en runde nå, og en neste onsdag. Så får jeg revaske bein og magehår dagen før. Kooikern er liksom ikke sånn kjempestilig hvis man bader de dagen før, for da ser du ut som krøllete lodotter
Og nå har han fått seg både midtskill og krøller på halen   Og jeg MÅ ha meg blåser og bord snart, jeg hæler ikke så sitte på gulvet eller bruke spisebordet, eller å bruke en føner uten trøkk og sitte der i hundre år.

I morgen er det villmarksmessa, og da håper jeg at jeg finner noe finfint.

Dagens trening

I dag var det trening i Maridalen. Vi har tatt noen skritt tilbake for å fokusere på der jeg har lært inn litt feil og/eller slurvet med under veis. Dette så vi kan få det til litt bedre i konkurransesammenheng, men også for innlæring av fremtidens valp.

Derfor har vi vært litt innom kassemetoden for å få fine innsitt. Marvin kan ha de hvis han vil, men de kan også bli veldig skjeve. Bruker klikkermetoden, og det tok ikke lang tid før han skjønte hva som var ventet av han. Fikk han ikke helt rundt og inn til meg, men nesten. Siden han blir veldig lett frustrert når det skjer noe rundt ham og vi skal trene, så trente vi alene bak bilen og ikke i front der de andre var. På den måten klarte jeg å dra fokus mye bort fra det og over til oppgavene og belønning.

Så tok vi en runde med musematta. Han tramper han, men øker jeg avstanden for mye, så er det akkurat som om han glemmer hva han skulle og blir frustert og legger seg ofte ned og gir litt opp mens det kommer frustrasjonspip. Og da kommer også fokus tilbake på alt annet rundt oss. Så lenge vi har forstyrrelser, så holder jeg relativt kort avstand ennå. Inne kan jeg ha mye lenger uten at han blir så distrahert.

Det ble også litt ryggetrening. For å komme i gang, la jeg en godbit mellom bena mine og lot han ta den og klikket når han da rygget automatisk. Godbit igjen, og han beveger seg enda mer bak, klikk. Gjorde det noen ganger så han skulle fatte poenget. Så brukte vi en vegg, og her har vi trent på bakpartskontroll før, så hva gjør bikkja? Jo han setter seg selvsagt. Løste det vet å belønne for stå i første om gang, og holdt linen sånn at han ikke kunne gå frammover, uten at jeg dro han bakover. Tok et skritt bak, og klikk for en hver bak-bevegelse. Han skjønte ikke greia med en gang, men etter noen repetisjoner, så var vi der. Helt til jeg klarte å tråkke han på totten Men det gikk over fort, og jeg kjørte øvelsen et par ganger til.

Tiden gikk ufattelig fort, jeg tror faktisk det var det vi rakk i denne omgang. Jeg er fornøyd med dagens trening, for han ville jobbe til tross for forstyrrelsene. Han var ikke “på topp”, men et helt greit utgangspunkt og vi fikk det til uten at han ble dritt lei. Han blir jo så fort lei, og da må jeg være veldig nøye med å ikke kjøre for mange repetisjoner, eller for mange øvelser på en dag.

Forrige mandag var egentlig første kursdag, men da hadde Marvin et realt magasjau som kom i begge retninger fra natten og hele dagen som kom. Treningen utgikk glatt da gitt!

Grenland hundeklubb Lydighetsstevne og valpeshow, 27.03.2011

I går ble det en lang dag og  hjemme ganske sent fra stevnet. Og en smule sliten kan man si. Fikk en bråstart på dagen fordi jeg selvfølgelig klarte å glemme å stille klokka en time fram  før jeg la meg. Skulle dratt da kl ringte. Herlig…
Men, gasspedalen fikk kjørt seg, og jeg fikk da både Sandra og meg fram før det startet

Hva kan jeg si om dagen?
Jeg var veldig spent på “arbeidsformen” til Marvin, for å si det sånn. Noen dager kan han være aldeles knallfin å jobbe med, andre dager har han sirup i r*va og vil helst gjøre andre ting.. Og i går var selvsagt en sånn dag.

Men som debutant, så klager jeg ikke. Jeg vet jeg må ta litt skyld selv også for dagens resultater. Men jevnt over var siruppen veldig seig 

Jeg ble overrasket over at vi fikk bedre enn Caroline og  Tíbrá, for de gikk myye bedre enn oss. Men det var jo pga den ståen hennes. Veldig synd! (hun fulgte henne dessverre rundt)

Våre resultater fra Kl 1:

Tannvisning: 8,5 (En øvelse jeg ikke var redd for i utgangspunktet, da han er vant til å bli tafset i leppa av utstillingsdommere uten å trekke seg bakover. Men ikke i går…)

Fellesdekk: 8,5 (Her bidro jeg til trekk fordi jeg rørte han før jeg skulle *panneklask*)

Lineføring: 6 (Jepp, her var hunden min på blåbærtur i dag. Jeg tråkket faktisk på han da han forsatte å vase rett fram mens jeg gikk til venstre. Samtidig bidro jeg til en dårlgere øvelse ved å la han få for kort bånd første delen.)

Dekk fra holdt: 6 (treig)

Innkalling fra sitt: 6 (her gjorde jeg en brøler til, pluss at han var litt treig)

Stå under masj: 7 (han følger ikke med meg videre uten påvirkning og er litt “loffete” når han går)

Hopp: 0 (Hvorfor hoppe over når man kan gå snarveien rundt?)

Kontroll på avstand: 6,5 (En øvelse vi gjør godt på trening, som han synes er festlig. Som i dag måtte få flere kommandoer)

Helhet: 7 og poeng 124.

Hadde en veldig koselig dag med soniser, både som utstillere i valpeshow og i LP ringen    

Og så var det mange fine Kelpiser der

I natt har jeg sovet veldig lite fordi Marvin var dårlig. Peip og måtte ut flere ganger, og kastet opp et par ganger. Håper han blir bedre utover dagen. Vi skal egentlig på kurs i kveld, så vi får se hvordan formen er.